Skysstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]].|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}} | {{thumb|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]].|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}} | ||
{{thumb|Sørum Sør-Aurdal.jpg|Skysstasjonen og båtanløpet i [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]] med [[DS «Bægna»]] liggende til kai.|[[Axel Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1880-1890}} | |||
'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere|gjestgiveri]] for mat og overnatting. | '''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere|gjestgiveri]] for mat og overnatting. | ||
{{thumb|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Linje 12: | Linje 13: | ||
*[[:Kategori:Skysstasjoner|Artikler om skysstasjoner på lokalhistoriewiki]] | *[[:Kategori:Skysstasjoner|Artikler om skysstasjoner på lokalhistoriewiki]] | ||
[[Kategori:Skysstasjoner]] | [[Kategori:Skysstasjoner| ]] | ||
[[Kategori:Skyssvesen]] | [[Kategori:Skyssvesen]] | ||
[[Kategori:Overnattingssteder]] | [[Kategori:Overnattingssteder]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
Nåværende revisjon fra 30. mai 2019 kl. 08:31
Skysstasjon var knyttet til den tidligere skyssplikten om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.[1]Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få hest eller vogn for sin videre ferd, ofte kombinert med et gjestgiveri for mat og overnatting.
Skyssvesenet i Norge går langt tilbake i tid, og ble opphevet ved lov av 25. mai 1951. Skysstasjonene fantes over hele Sør-Norge, men enkelte ble særlig berømte som samlingssted for engelske og andre reisende – som Tofte kongsgård og Hjerkinn på Dovrefjell.
På 1800-tallet var det graderte skyssgårder: Faste skysstasjoner hadde hester klare kontinuerlig som i Sverige, mens tilsigelses-stasjoner måtte ut til bønder og skaffe hester når reisende ankom, ofte med to-tre timers ventetid. Ofte var det mer enn en dagsreise mellom de faste stasjonene, til de reisendes irritasjon.[2] Man kunne klage skriftlig på skysstasjonen i dens postbok, men klager ble sjelden fulgt opp med særlige sanksjoner, i motsetning til i Sverige.[3]
Referanser
- ↑ Rogan, Bjarne: Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret, Det Norske Samlaget, 1986, side 75
- ↑ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 21, 26-28, 32-33.
- ↑ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 21, 33.