Smalgangen (Grønland): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(ikke ferdig men bare fiks. Ordner ferdig etter lønsj)
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Smalgangen på kart.jpg|miniatyr|Kartutsnittet fra 1888 viser smalgangen, klemt inn mellom [[Akerselva]] og [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]].]]
{{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0171.jpg|Smalgangen sett mot Breigata i 1910.|[[Riksantikvaren]]}}
'''[[Smalgangen (Grønland)|Smalgangen]]''' var ei gate på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Den begynte på [[Grønland (gate)|Grønland]] ved [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] og endte ved [[Breigata (Oslo)|Breigata]]. Den har gitt navn til dagens gågate [[Smalgangen (Oslo)|Smalgangen]] i samme område. Langs gata lå noe av den eldste forstadsbebyggelsen i Oslo. Området ble sanert i 1930-åra, og gata ble da bortregulert.
{{thumb|Smalgangen på kart.jpg|Kartutsnittet fra 1888 viser Smalgangen, klemt inn mellom [[Akerselva]] og [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]], og med tomter som strakk seg ned til vannet.|type=Kart|[[Nicolay Solner Krum]]}}
{{thumb|Grønland-Smalgangen.jpg|Hjørnet av [[Grønland (gate)|Grønland]] og Smalgangen på en akvarell 1893-1895. Det rosa huset har adresse i gata [[Grønland (gate)|Grønland]], og ble mot slutten av 1800-tallet erstatta med en større bygård.|maler= [[Henrik Laurentius Helliesen]]}}
 
'''[[Smalgangen (Grønland)|Smalgangen]]''' var ei gate på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] som gikk fra [[Grønland (gate)|Grønland]] ved [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] til [[Slagtergaden]], og talte totalt 18 adresser. (Slagtergaden ble en del av ''Bredgangen'', seinere [[Breigata (Oslo)|Breigata]], i 1864). Smalgangen ble navnsatt i 1857.  
 
Langs gata lå noe av den eldste forstadsbebyggelsen i Oslo. Mange av husa ble bygd på 1700-tallet, men uten at dato kan bestemmes sikkert. De fleste husa var i halvannen etasje og bygd i tre.
 
Beliggenheten langs elva, gatas tranghet og husas beskjedne størrelse bidro til at gata mot slutten av dens levetid ble omtalt som et av Oslos slumstrøk. Området ble sanert i 1930-åra, og gata ble da bortregulert. Dagens gågate ved [[Grønlands torg]], [[Smalgangen (Oslo)|Smalgangen]], er oppkalt etter den gamle Smalgangen.
 
Fra 1809–1849 var det skolehus i Smalgangen, hvor jenter kunne få «Underviisning i Liinsøm, Navn, Broderie og Strikning».<ref>Christiania Intelligentssedler, torsdag 25. april 1822. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18220425_92_33_1}}(no. 96, vet ikke hvilket hus det tilsvarer i senere adresseskikk)</ref> I åra det eksisterte ble det omtalt i avisene som «Skolehuset i Smalgangen».


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 9: Linje 18:
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|1
|
|
|
|
|
|Har vært politistasjon og arresthus.
|
|
|
|-
|-
|2
|
|
|
|
|
|Cigarforretning.<BR>Carl Bergs eftf. Lær og skomakerartikler (annonse i Arbeiderbladet, 26. juli 1928).
|
|
|
|-
|-
Linje 24: Linje 33:
|
|
|
|
|I nr. 4 bodde [[Ólafia Jóhannsdóttir]] på begynnelsen av 1900-tallet. Den islandske sosialarbeideren slapp ofte vanskeligstilte inn i sitt lille krypinn, og mange fikk overnatte der når det ikke fantes andre muligheter.
|Huset ble på starten av 1900-tallet eid av kommunen. Her bodde på begynnelsen av 1900-tallet [[Ólafia Jóhannsdóttir]] og [[Maria Bagger]]. Maria Bagger bodde i første etasje og tok seg av de små barna i gata. Hun hadde mødreforening og speidergruppe. Ólafia Jóhannsdóttir fokuserte på vanskeligstilte kvinner og prostituerte.<ref>Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1927 Vol. 41 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281040_001}}</ref> Hun slapp ofte vanskeligstilte inn i sitt lille krypinn, og mange fikk overnatte der når det ikke fantes andre muligheter. Sammen hadde de opparbeida en liten hage bakgården, med blomsterbed og kulørte lykter.<ref>Urd (trykt utg.). 1911 Vol. 15. {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881121_001}}</ref>
|
|[[Fil:Smalgangen 4, Olafia.png|rammeløs|200x200pk]]
|-
|-
|5
|5
|Omkring 1700
|Omkring 1700
|Tømmerhus
|Tømmerhus
|Smalgangen 5, et forstadshus fra omkring 1700 med skjenkestue, er gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. [[Smalgangen 5 (Grønland)|Smalgangen 5]] ble demontert under saneringa, og ble gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. Forstadshuset fra omkring 1700 hadde skjenkestue, som er gjenskapt på museet.
|[[Smalgangen 5 (Grønland)|Smalgangen 5]], et forstadshus fra omkring 1700 med skjenkestue, er gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. Huset har en halv overetasje som springer en stokkbredde fram over veggen i første etasje - en vanlig byggemåte på 1700-tallet i Christiania og Christianias forsteder.  Forstadshuset fra omkring 1700 hadde skjenkestue, som er gjenskapt på museet. Omkring 1790 hadde hele bygningen fått utvendig kledning, og et kammers blitt avdelt fra kjøkkenet. Til gården hørte også en sidebygning og bakbygning. Bygningen ble demontert under saneringa, og ble gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. Bakveggen står nå uten utvendig panel, opprinnelig har altså hele bygningen vært slik.  
|[[Fil:Skjenkestue fra Grønland - Norsk Folkemuseum 211.JPG|rammeløs|200x200pk]]
|[[Fil:Skjenkestue fra Grønland - Norsk Folkemuseum 211.JPG|rammeløs|200x200pk]]
|-
|-
|16
|
|
|
|
|
|Dette huset fikk [[Frelsesarmeen]] i mange år bruke gratis av Oslo kommune. Huset ble i mange år benytta som slumstasjon. Her var også [[Frelsesarmeen|slumsøstrenes]] depot, der uniformene ble sydd og distribuert.<ref>Krigsropet (trykt utg.) : for evangelisering og kristenliv. 1914 Vol. 27 Nr. 37 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019121783310_001}}</ref>  Fra 1914 og til huset ble revet på 1930-tallet brukte frelsesarmeen bygningen i sin midnattsmisjon, som mottagelseshjem for prostituerte.<ref>Faklen (Frelsesarmeen) : organ for Frelsesarmeens slum- og redningsvirksomhet. 1914 Vol. 11 Nr. 3 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040881053_001}}</ref> Bildet viser gjerdet til nr. 16. Selve huset lå ned mot vannet, hadde to etasjer og en fasade med tre vinduer.
|
|[[Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0185.jpg|rammeløs|200x200pk]]
|
|-
|
|
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
|-
|-
|18
|18
Linje 55: Linje 52:
|
|
|[[Akerselvens Båtforening]] hadde tilhold i Smalgangen 18.
|[[Akerselvens Båtforening]] hadde tilhold i Smalgangen 18.
|
|
|
|}
|}


==Galleri==
==Galleri==
<gallery>
<gallery>
Fil:No-nb digibok 2010032303038 0035 1.jpg|Motiv fra Smalgangen, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.
Fil:No-nb digibok 2010032303038 0035 1.jpg|Motiv fra Smalgangen, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.
Fil:Grønland-Smalgangen.jpg|Hjørnet av [[Grønland (gate)|Grønland]] og Smalgangen på en akvarell 1893-1895.<br><small>Maleri:[[Henrik Laurentius Helliesen]]/[[Oslo Museum]]</small>
Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg|Motiv fra Smalgangen, 1907. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg|Motiv fra Smalgangen, 1907. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0185.jpg|Motiv fra Smalgangen, 1907. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:No-nb digibok 2010053106023 0026 1.jpg|Motiv fra Smalgangen, fra ''Kristiania geografi'', utg. 1913.
Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0171.jpg|Motiv fra Smalgangen, 1910. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
No-nb digibok 2010053106023 0026 1.jpg|Motiv fra Smalgangen, fra ''Kristiania geografi'', utg. 1913.
</gallery>
</gallery>


==Kilder==
== Referanser ==
<references />


==Litteratur og kilder==
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* By og bygd nr 43, Norsk Folkemuseum. Friluftsmuseet. 2010.
* Christiania-Posten, 22. oktober 1859: [https://www.nb.no/items/981100807dcec873caf7ca2b775bbda9?page=1&searchText="Slagtergaden" Nye Gadenavne] (Obs! Nasjonalbiblioteket skriver 20. oktober)
* Arbeideren 26. mars 1930: [https://www.nb.no/items/e0bf03d29acd319bf99131f2386c7fe0?page=3&searchText="Smalgangen 1" En gammel Grønlandsgård forsvunnet]
{{artikkelkoord|59.91338|N|10.75867|Ø}}


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
Linje 77: Linje 78:
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Grønland (Oslo)]]
[[Kategori:Grønland (Oslo)]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 25. mar. 2024 kl. 23:15

Smalgangen sett mot Breigata i 1910.
Kartutsnittet fra 1888 viser Smalgangen, klemt inn mellom Akerselva og Lakkegata, og med tomter som strakk seg ned til vannet.
Hjørnet av Grønland og Smalgangen på en akvarell 1893-1895. Det rosa huset har adresse i gata Grønland, og ble mot slutten av 1800-tallet erstatta med en større bygård.

Smalgangen var ei gate på Grønland som gikk fra Grønland ved Vaterlands bru til Slagtergaden, og talte totalt 18 adresser. (Slagtergaden ble en del av Bredgangen, seinere Breigata, i 1864). Smalgangen ble navnsatt i 1857.

Langs gata lå noe av den eldste forstadsbebyggelsen i Oslo. Mange av husa ble bygd på 1700-tallet, men uten at dato kan bestemmes sikkert. De fleste husa var i halvannen etasje og bygd i tre.

Beliggenheten langs elva, gatas tranghet og husas beskjedne størrelse bidro til at gata mot slutten av dens levetid ble omtalt som et av Oslos slumstrøk. Området ble sanert i 1930-åra, og gata ble da bortregulert. Dagens gågate ved Grønlands torg, Smalgangen, er oppkalt etter den gamle Smalgangen.

Fra 1809–1849 var det skolehus i Smalgangen, hvor jenter kunne få «Underviisning i Liinsøm, Navn, Broderie og Strikning».[1] I åra det eksisterte ble det omtalt i avisene som «Skolehuset i Smalgangen».

Nr. Oppført Type Historie/Skildring Bilde
1 Har vært politistasjon og arresthus.
2 Cigarforretning.
Carl Bergs eftf. Lær og skomakerartikler (annonse i Arbeiderbladet, 26. juli 1928).
4 Huset ble på starten av 1900-tallet eid av kommunen. Her bodde på begynnelsen av 1900-tallet Ólafia Jóhannsdóttir og Maria Bagger. Maria Bagger bodde i første etasje og tok seg av de små barna i gata. Hun hadde mødreforening og speidergruppe. Ólafia Jóhannsdóttir fokuserte på vanskeligstilte kvinner og prostituerte.[2] Hun slapp ofte vanskeligstilte inn i sitt lille krypinn, og mange fikk overnatte der når det ikke fantes andre muligheter. Sammen hadde de opparbeida en liten hage bakgården, med blomsterbed og kulørte lykter.[3] Smalgangen 4, Olafia.png
5 Omkring 1700 Tømmerhus Smalgangen 5, et forstadshus fra omkring 1700 med skjenkestue, er gjenreist på Norsk Folkemuseum. Huset har en halv overetasje som springer en stokkbredde fram over veggen i første etasje - en vanlig byggemåte på 1700-tallet i Christiania og Christianias forsteder. Forstadshuset fra omkring 1700 hadde skjenkestue, som er gjenskapt på museet. Omkring 1790 hadde hele bygningen fått utvendig kledning, og et kammers blitt avdelt fra kjøkkenet. Til gården hørte også en sidebygning og bakbygning. Bygningen ble demontert under saneringa, og ble gjenreist på Norsk Folkemuseum. Bakveggen står nå uten utvendig panel, opprinnelig har altså hele bygningen vært slik. Skjenkestue fra Grønland - Norsk Folkemuseum 211.JPG
16 Dette huset fikk Frelsesarmeen i mange år bruke gratis av Oslo kommune. Huset ble i mange år benytta som slumstasjon. Her var også slumsøstrenes depot, der uniformene ble sydd og distribuert.[4] Fra 1914 og til huset ble revet på 1930-tallet brukte frelsesarmeen bygningen i sin midnattsmisjon, som mottagelseshjem for prostituerte.[5] Bildet viser gjerdet til nr. 16. Selve huset lå ned mot vannet, hadde to etasjer og en fasade med tre vinduer. Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0185.jpg
18 Akerselvens Båtforening hadde tilhold i Smalgangen 18.

Galleri

  • Motiv fra Smalgangen, fra Gamle Christiania-billeder, utg. 1893.

    Motiv fra Smalgangen, fra Gamle Christiania-billeder, utg. 1893.

  • Motiv fra Smalgangen, 1907. Foto: Ukjent / Riksantikvaren
    Motiv fra Smalgangen, 1907.
    Foto: Ukjent / Riksantikvaren
  • Motiv fra Smalgangen, fra Kristiania geografi, utg. 1913.

    Motiv fra Smalgangen, fra Kristiania geografi, utg. 1913.

Referanser

  1. ↑ Christiania Intelligentssedler, torsdag 25. april 1822. Digital versjon på Nettbiblioteket(no. 96, vet ikke hvilket hus det tilsvarer i senere adresseskikk)
  2. ↑ Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1927 Vol. 41 Digital versjon på Nettbiblioteket
  3. ↑ Urd (trykt utg.). 1911 Vol. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket
  4. ↑ Krigsropet (trykt utg.) : for evangelisering og kristenliv. 1914 Vol. 27 Nr. 37 Digital versjon på Nettbiblioteket
  5. ↑ Faklen (Frelsesarmeen) : organ for Frelsesarmeens slum- og redningsvirksomhet. 1914 Vol. 11 Nr. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket

Litteratur og kilder


Koordinater: 59.91338° N 10.75867° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Smalgangen_(Grønland)&oldid=2269126»