Smedtorpet nordre (Kongsvinger gnr. 148/13): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring. | *[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring. | ||
*Smedtorpet skole, se under [[Mastryen (Kongsvinger gnr. 148/146)|Mastryen]] | *Smedtorpet skole, se under [[Mastryen (Kongsvinger gnr. 148/146)|Mastryen]] | ||
*Naboplassene [[Smedtorpet nedre ( | *Naboplassene [[Smedtorpet nedre (Kongsvinger gnr. 148/25)|Smedtorpet nedre]], [[Smedtorpet øvre (Brandval Finnskog)|Smedtorpet øvre]] | ||
*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]]. | *[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]]. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 13:24
| Smedtorpet nordre | |
|---|---|
| |
| Nordre Smedtorpet 1975. Foto: Rudolf Bråten
| |
| Først nevnt: | Ca. 1830 |
| Utskilt: | 1863 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 148/13 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Smedtorpet nordre er et tidligere torp og husmannsplass under Fensjøen og Øyeren i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Smedtorpet skolekrets.
Smedtorpet ligger vel 2 km nordvest for Fensjøen og var et torp som var nevnt alt på midten av 1600-tallet. Det var en stor plass og var regnet som gard ved tellingen 1801. Den het da Fensjøen og hadde egne husmenn på Brenna og Svenstorpet. Plassen er avmerket på kart fra 1787 (Smedtorpet) og 1805 (Fensjøen).
Gardbrukeren i 1801 var 34-årige Lars Larsen. Lars døde i 1825 og Smedtorpet ble deretter delt i tre. Siden den opprinnelige plassen ble til Nedre Smedtorpet kan man også si at Øvre Smedtorpet og Nordre Smedtorpet ble nye plasser. Eldste sønn til Lars, Lars Larsen, ble den som ryddet den nordre plassen og flyttet dit rundt 1830. Plassen ble utskilt i 1863 men brukeren benevnes fortsatt husmann. Plassen ble brukt av familien i flere generasjoner.
Nordre Smedtorpet var en stor plass. I 1865 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 17 geiter og 1 gris fordelt på to familier siden mora til Lars hadde egen husholdning her. Det ble satt 6 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn. I 1875 var det fortsatt to familier som brukte plassen som nå hadde 7 kyr, 7 sauer, 7 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 4 tønner poteter mens avlingen besto av litt blandkorn og frø.
Bruket ble solgt 1896, men kjøpt tilbake 1912. Lars Eriksen var bruker begge årene. I 1950 står datteren Elise som eier:
| 13 | Smedtorpet m. m. | 0 mark 37 øre | Elise Jensen |
Se også
- Bosetningen på Brandval Finnskog generelt, med historikk og forklaring.
- Smedtorpet skole, se under Mastryen
- Naboplassene Smedtorpet nedre, Smedtorpet øvre
- Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog.
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
- For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
- Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie. Utg. 2008 Brandval Historielag.
- Bråten, Rudolf: Brandval Finnskog bosetting. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.