Snartemofunnene: Forskjell mellom sideversjoner
(Feil navn, retter) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Historisk museum Oslo fasade 2015.jpg|Snartemosverdet fra Snartemofunnene slik det framsto på en plakat på fasaden til [[Historisk museum]] i Oslo i 2015. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
[[Snartemofunnene]] er betegnelsen på en gruppe arkeologiske praktfunn fra gården Snartemo i [[Hægebostad]] i Vest-Agder. Funnene tilhører [[folkevandringstiden]]. De framkom i tre omganger; i 1847, 1878 og 1933 i tre monumentale gravhauger som lå nær hverandre på Øvre Snartemo. | [[Snartemofunnene]] er betegnelsen på en gruppe arkeologiske praktfunn fra gården Snartemo i [[Hægebostad]] i Vest-Agder. Funnene tilhører [[folkevandringstiden]]. De framkom i tre omganger; i 1847, 1878 og 1933 i tre monumentale gravhauger som lå nær hverandre på Øvre Snartemo. Funnstedene er også senere arkeologisk undersøkt. | ||
Funnene er blant de rikest utstyrte mannsgraver fra denne perioden i Norden, med blant annet rester av praktfulle drakter og edelmetallbeslåtte sverd, samt glassbegre, bronsekjeler, fingerringer av gull, forrådskar av keramikk, og våpen. | Funnene er blant de rikest utstyrte mannsgraver fra denne perioden i Norden, med blant annet rester av praktfulle drakter og edelmetallbeslåtte sverd, samt glassbegre, bronsekjeler, fingerringer av gull, forrådskar av keramikk, og våpen. | ||
Mest kjent av gjenstandene i funnene er trolig det såkalte ''Snartemosverdet'', funnet i 1933, som sannsynligvis var satt sammen av deler av forskjellig alder og opprinnelse. Det var brukket i tre deler da det ble funnet, men var komplett. Under andre verdenskrig prøvde den tyske okkupasjonsmakten å få tak i sverdet, men det var bortgjemt sammen med andre spesielt verdifulle nasjonale klenodier i et hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på [[Fagernes]]. I 1943 mottok [[Vidkun Quisling]] | Mest kjent av gjenstandene i funnene er trolig det såkalte ''Snartemosverdet'', funnet i 1933, som sannsynligvis var satt sammen av deler av forskjellig alder og opprinnelse. Det var brukket i tre deler da det ble funnet, men var komplett. Under andre verdenskrig prøvde den tyske okkupasjonsmakten å få tak i sverdet, men det var bortgjemt sammen med andre spesielt verdifulle nasjonale klenodier i et hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på [[Fagernes]]. I 1943 mottok [[Vidkun Quisling]] en ''kopi'' av sverdet, på ettårsdagen for [[Statsakten på Akershus]]. | ||
Snartemofunnene betegnes gjerne som et nøkkelfunn når det gjelder å forstå bevæpning og stilhistorie omkring år 500. Gjenstandene befinner seg ved [[Oldsaksamlingen]]/[[Historisk museum]], [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]]. | Snartemofunnene betegnes gjerne som et nøkkelfunn når det gjelder å forstå bevæpning og stilhistorie omkring år 500. Gjenstandene befinner seg ved [[Oldsaksamlingen]]/[[Historisk museum]], [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]]. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
*[https://snl.no/Snartemo%2Farkeologisk Store Norske lekiskon om Snartemofunnene] | *[https://snl.no/Snartemo%2Farkeologisk Store Norske lekiskon om Snartemofunnene] | ||
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Snartemosverdet Wikipedia om Snartemosverdet] | *[https://no.wikipedia.org/wiki/Snartemosverdet Wikipedia om Snartemosverdet] | ||
[[Kategori:Hægebostad kommune]] | |||
[[Kategori:Oldsaksamlingen]] | |||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | |||
[[Kategori:Jernalderen]] | |||
[[Kategori:Gravhauger]] | |||
[[Kategori:Arkeologi]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 16:03
Snartemofunnene er betegnelsen på en gruppe arkeologiske praktfunn fra gården Snartemo i Hægebostad i Vest-Agder. Funnene tilhører folkevandringstiden. De framkom i tre omganger; i 1847, 1878 og 1933 i tre monumentale gravhauger som lå nær hverandre på Øvre Snartemo. Funnstedene er også senere arkeologisk undersøkt.
Funnene er blant de rikest utstyrte mannsgraver fra denne perioden i Norden, med blant annet rester av praktfulle drakter og edelmetallbeslåtte sverd, samt glassbegre, bronsekjeler, fingerringer av gull, forrådskar av keramikk, og våpen.
Mest kjent av gjenstandene i funnene er trolig det såkalte Snartemosverdet, funnet i 1933, som sannsynligvis var satt sammen av deler av forskjellig alder og opprinnelse. Det var brukket i tre deler da det ble funnet, men var komplett. Under andre verdenskrig prøvde den tyske okkupasjonsmakten å få tak i sverdet, men det var bortgjemt sammen med andre spesielt verdifulle nasjonale klenodier i et hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på Fagernes. I 1943 mottok Vidkun Quisling en kopi av sverdet, på ettårsdagen for Statsakten på Akershus.
Snartemofunnene betegnes gjerne som et nøkkelfunn når det gjelder å forstå bevæpning og stilhistorie omkring år 500. Gjenstandene befinner seg ved Oldsaksamlingen/Historisk museum, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.