Snartemofunnene: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Historisk museum Oslo fasade 2015.jpg|Snartemosverdet fra Snartemofunnene slik det framstår på en plakat på fasaden til [[Historisk museum]] i Oslo. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | {{thumb høyre|Historisk museum Oslo fasade 2015.jpg|Snartemosverdet fra Snartemofunnene slik det framstår på en plakat på fasaden til [[Historisk museum]] i Oslo. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
[[Snartemofunnene]] er betegnelsen på en gruppe arkeologiske praktfunn fra gården Snartemo i [[Hægebostad]] i Vest-Agder. Funnene tilhører [[folkevandringstiden]]. De framkom i tre omganger; i 1847, 1878 og 1933 i tre monumentale gravhauger som lå nær hverandre på Øvre Snartemo. | [[Snartemofunnene]] er betegnelsen på en gruppe arkeologiske praktfunn fra gården Snartemo i [[Hægebostad]] i Vest-Agder. Funnene tilhører [[folkevandringstiden]]. De framkom i tre omganger; i 1847, 1878 og 1933 i tre monumentale gravhauger som lå nær hverandre på Øvre Snartemo. Funnstedene er også senere arkeologisk undersøkt. | ||
Funnene er blant de rikest utstyrte mannsgraver fra denne perioden i Norden, med blant annet rester av praktfulle drakter og edelmetallbeslåtte sverd, samt glassbegre, bronsekjeler, fingerringer av gull, forrådskar av keramikk, og våpen. | Funnene er blant de rikest utstyrte mannsgraver fra denne perioden i Norden, med blant annet rester av praktfulle drakter og edelmetallbeslåtte sverd, samt glassbegre, bronsekjeler, fingerringer av gull, forrådskar av keramikk, og våpen. | ||
Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 15:06
Mal:Thumb høyre Snartemofunnene er betegnelsen på en gruppe arkeologiske praktfunn fra gården Snartemo i Hægebostad i Vest-Agder. Funnene tilhører folkevandringstiden. De framkom i tre omganger; i 1847, 1878 og 1933 i tre monumentale gravhauger som lå nær hverandre på Øvre Snartemo. Funnstedene er også senere arkeologisk undersøkt.
Funnene er blant de rikest utstyrte mannsgraver fra denne perioden i Norden, med blant annet rester av praktfulle drakter og edelmetallbeslåtte sverd, samt glassbegre, bronsekjeler, fingerringer av gull, forrådskar av keramikk, og våpen.
Mest kjent av gjenstandene i funnene er trolig det såkalte Snartemosverdet, funnet i 1933, som sannsynligvis var satt sammen av deler av forskjellig alder og opprinnelse. Det var brukket i tre deler da det ble funnet, men var komplett. Under andre verdenskrig prøvde den tyske okkupasjonsmakten å få tak i sverdet, men det var bortgjemt sammen med andre spesielt verdifulle nasjonale klenodier i et hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på Fagernes. I 1943 mottok Vidkun Quisling en kopi av sverdet, på ettårsdagen for Statsakten på Akershus.
Snartemofunnene betegnes gjerne som et nøkkelfunn når det gjelder å forstå bevæpning og stilhistorie omkring år 500. Gjenstandene befinner seg ved Oldsaksamlingen/Historisk museum, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.