Sofienberggata

SofienberggataSofienberg og Grünerløkka i Oslo går fra Fossveien til en gangvei øst for Finnmarkgata. Den fikk i 1864 navn etter løkka Sofienberg.

Sofienberggata sett østover fra Fossveien
Foto: Roy Olsen (2015)
Sofienberggata sett østover fra Markveien
Foto: Roy Olsen (2015)
Sofienberggata sett østover fra Thorvald Meyers gate
Foto: Roy Olsen (2015)
Sofienberggata sett østover ved Thorvald Meyers gate
Foto: Roy Olsen (2019)
Sofienberggata sett vestover fra Toftes gate
Foto: Roy Olsen (2007)
Sofienberggata sett vestover fra Kirkegårdsgata
Foto: Roy Olsen (2007)
Sofienberggata sett vestover
Foto: Roy Olsen (2018)
Sofienberggata sett vestover fra Trondheimsveien
Foto: Roy Olsen (2007)
Sofienberggata sett vestover fra Monrads gate
Foto: Roy Olsen (2007)

Gata gikk opprinnelig bare fram til Trondheimsveien. Den ble regulert videre østover i 1886, og denne delen fikk i 1891 navnet Auberts gate etter professor Ludvig Cæsar Martin Aubert. Først i 1930-åra ble den østlige delen utbygd, og noe senere ble den omdefinert til en del av Sofienberggata.

Mellom Toftes gate og Trondheimsveien går gata langs Sofienbergparken.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
2a omkr. 1870–1900 Bygård Ved folketellingen i 1900 er grunnleggeren av Pinsebevegelsen i Norge Thomas Ball Barratt (1862-1940) registrert her.
2b-c omkr. 1870–1900 Bygård
4 omkr. 1870–1900 Bygård
6 omkr. 1870–1900 Bygård  
8 omkr. 1870–1900 Bygård  
9/11 1898 Bygård Fireetasjes leiegård. Forseggjorte fasader, men nokså enkle leiligheter. Ark. Sigurd Gulbrandsen. Lå tilbaketrukket med en bensinstasjon foran som ble fjernet ca. 2018.    
14 Barnepark Sofienbergparken barnepark, med parkhus tegnet av Alf Bastiansen på 1970-tallet.  
16 Barnepark Løkka barnehage, avdeling Frisk bris med parkhus tegnet av Alf Bastiansen på 1970-tallet.  
19 1896 Produksjonslokale Opprinnelig Agra Margarinfabrik, senere Mills. Nytt påbygg fra 1994, ved Collett Arkitekter, med laboratorium og vaktstue. I dag Mat- og merkevarehuset  
23 Produksjonslokale Opprinnelig Agra Margarinfabrik, senere Mills. Delvis revet ca. 2019. Bygningen det ses litt av helt til venstre på bildet er beholdt.  
29a/b omkr. 1870–1900 Bygård  
29c omkr. 1870–1900 Bygård Bakbygning til 29a/b.
31 omkr. 1870–1900 Bygård  
33 1890-åra Bygård  
35 1896 Produksjonslokale Oppført for Cloetta Chokoladefabrik sammen med nr. 37.  
37 1896 Produksjonslokale/barnehage Oppført for Cloetta Chokoladefabrik sammen med nr. 35. Rehabilitert 1989. Nå Sjokoladefabrikken barnehage.  
49 omkr. 1870–1900 Bygård  
54–55–57 1939/1947 Boligblokker 54 og 57 oppført i 1939, 55 i 1947. Arkitekt Victor Schaulund, sammen med Monrads gate 13–17–21, Helgesens gate 76.
58 2005 Barnehage Kulturparken FUS barnehage.  
59 1949 Boligblokk Nr. 59, 61 og 63 oppført som fireetasjes blokker for statstjenestemenn, ark. Erling Viksjø. Til sammen 88 leiligheter, hvorav 80 treroms og 8 femroms. Butikkfløy; Oslo Samvirkelag avd. 28 drev der fra 1949 til 1967, senere trafikkskole.  
61 1949 Boligblokk Nr. 59, 61 og 63 oppført som fireetasjes blokker for statstjenestemenn, ark. Erling Viksjø. Til sammen 88 leiligheter, hvorav 80 treroms og 8 femroms. Einar Gerhardsen bodde i en leilighet i oppgang D, fjerde etasje fra 1949 til sin død i 1987. Blå plakett om dette på bygningen.  
63 1949 Boligblokk Nr. 59, 61 og 63 oppført som fireetasjes blokker for statstjenestemenn, ark. Erling Viksjø. Til sammen 88 leiligheter, hvorav 80 treroms og 8 femroms. I nr. 63 kun treroms leiligheter.
65 1846 Løkke Holmboeløkken, en av de tre professorløkkene på Tøyen. Navn etter Christopher Andreas Holmboe (1796–1882), professor i orientalske språk. Uthus og hage ble tidlig fjerna, mens våningshuset ble bevart. I 1990-åra ble det skada av brann og revet. Eiendommen ligger som et parkområde, og eies av Universitetet i Oslo.  

Kilder

Koordinater: 59.92238° N 10.75578° Ø