Sognsvannsbekken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Fra Sognsvann renner den nedover mot [[Gaustad stasjon]], og like øst for stasjonen tar den opp [[Risbekken (Oslo)|Risbekken]] som renner fra [[Båntjern (Oslo)|Båntjern]]. Den fortsetter til et punkt like nord for [[Frøen (strøk)|Frøen]], der den tar opp [[Gaustadbekken]]. Dette regnes som slutten på bekken, og begynnelsen på Frognerelva. De øvre kildene til bekken finnes på sørsida av [[Skjennungsåsen]], der flere mindre bekker renner ned til [[Store Åklungen]]. Derfra renner en bekke til [[Lille Åklungen]], og så fortsetter [[Pinabekken (Oslo)|Pinabekken]] til Sognsvann. | Fra Sognsvann renner den nedover mot [[Gaustad stasjon]], og like øst for stasjonen tar den opp [[Risbekken (Oslo)|Risbekken]] som renner fra [[Båntjern (Oslo)|Båntjern]]. Den fortsetter til et punkt like nord for [[Frøen (strøk)|Frøen]], der den tar opp [[Gaustadbekken]]. Dette regnes som slutten på bekken, og begynnelsen på Frognerelva. De øvre kildene til bekken finnes på sørsida av [[Skjennungsåsen]], der flere mindre bekker renner ned til [[Store Åklungen]]. Derfra renner en bekke til [[Lille Åklungen]], og så fortsetter [[Pinabekken (Oslo)|Pinabekken]] til Sognsvann. | ||
På begynnelsen av 1900-tallet var det godt med fisk i Sognsvannsbekken, og det var også sager og kverner langs den. [[Bernt Anker]] regulerte bekkeløpet da han eide [[Frogner hovedgård]] i 1790-åra, og i 1860-åra | På begynnelsen av 1900-tallet var det godt med fisk i Sognsvannsbekken, og det var også sager og kverner langs den. [[Bernt Anker]] regulerte bekkeløpet da han eide [[Frogner hovedgård]] i 1790-åra, og i 1860-åra ble de to [[Frøensdammene]] demmet opp, på henholdsvis 100 og 150 lengde i området mellom der hvor dagen t-banelinjer til [[Østerås stasjon|Østerås]]/[[Kolsås stasjon|Kolsås]] og [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]]. Dammene ble fylt igjen av masse fra tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]] da denne ble bygget i 1920/1930-årene. | ||
Da det nye [[Rikshospitalet]] ble reist på [[Gaustad (strøk)|Gaustad]] i 1990-åra ble bekkeløpet lagt noe om, slik at sykehuset i sin helhet havna på østsida av den. | |||
Nedenfor avløpet fra Sognsvann står et gammelt skilderhus/skytestilling av jern, som er en av de få restene etter den store [[Sognsvann leir]] fra [[Andre verdenskrig|krigen]] som lå der studentbyen og Idrettshøgskolen ligger idag. | Nedenfor avløpet fra Sognsvann står et gammelt skilderhus/skytestilling av jern, som er en av de få restene etter den store [[Sognsvann leir]] fra [[Andre verdenskrig|krigen]] som lå der studentbyen og Idrettshøgskolen ligger idag. | ||
Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 17:52
Sognsvannsbekken er avløpet fra Sognsvann i Oslo, og utgjør den øvre delen av Frognerelva. Den danner grensa mellom bydelene Nordre Aker og Vestre Aker.
Fra Sognsvann renner den nedover mot Gaustad stasjon, og like øst for stasjonen tar den opp Risbekken som renner fra Båntjern. Den fortsetter til et punkt like nord for Frøen, der den tar opp Gaustadbekken. Dette regnes som slutten på bekken, og begynnelsen på Frognerelva. De øvre kildene til bekken finnes på sørsida av Skjennungsåsen, der flere mindre bekker renner ned til Store Åklungen. Derfra renner en bekke til Lille Åklungen, og så fortsetter Pinabekken til Sognsvann.
På begynnelsen av 1900-tallet var det godt med fisk i Sognsvannsbekken, og det var også sager og kverner langs den. Bernt Anker regulerte bekkeløpet da han eide Frogner hovedgård i 1790-åra, og i 1860-åra ble de to Frøensdammene demmet opp, på henholdsvis 100 og 150 lengde i området mellom der hvor dagen t-banelinjer til Østerås/Kolsås og Frognerseteren. Dammene ble fylt igjen av masse fra tunnelen til Nationaltheatret da denne ble bygget i 1920/1930-årene.
Da det nye Rikshospitalet ble reist på Gaustad i 1990-åra ble bekkeløpet lagt noe om, slik at sykehuset i sin helhet havna på østsida av den.
Nedenfor avløpet fra Sognsvann står et gammelt skilderhus/skytestilling av jern, som er en av de få restene etter den store Sognsvann leir fra krigen som lå der studentbyen og Idrettshøgskolen ligger idag.
Det er montert 12 støpte skilt langs turveien fra Sognsvann til Gaustad, der det fortelles om geologien langs bekken.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..