Solbråtan (boligstrøk i Nordre Follo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Solbråtan gård 211204.jpg|Hovedbygningen på Solbråtan gård er fra 1855 og ligger i Solbråtanveien 34..|[[Leif-Harald Ruud]]|2021}} | ||
{{thumb|Solbratanveien01.jpg|Villa «Strandli» i Solbråtanveien 26, som Oskar Braaten eide fra 1914 til 1921.|Leif-Harald Ruud|2021}} | |||
'''[[Solbråtan (boligstrøk i Nordre Follo)|Solbråtan]]''' i Nordre Follo strekker seg fra [[Kolbotn]] i nord til [[Myrvoll (område i Nordre Follo)|Myrvoll]] i sør, og er avgrenset av [[Kolbotnvannet]] i vest og [[Bekkeliveien (Nordre Follo)|Bekkeliveien]] samt skogsområdet mellom [[Tømteveien (Nordre Follo)|Tømteveien]] og [[Einebærsvingen (Nordre Follo)|Einebærsvingen]] i øst. Den vesle gården Ekornrud i sørenden av Kolbotnvannet regnes også til Solbråtan. | |||
[[Østfoldbanen]] og [[Skiveien (Nordre Follo)|Skiveien]] går gjennom området fra nord til sør, og kollektivtrafikktilbudet må regnes som godt. Det har imidlertid ikke alltiv vært slik: Trass i at [[Smaalensbanen]] ble åpnet i 1879, skulle det gå hele 60 år før Solbråtan fikk eget stoppested. Begrunnelsen var at stigningen fra Kolbotn til Myrvoll var for bratt for damplokomotivene, og tog fra Oslo måtte derfor ha et hjelpelokomotiv forbi stedet for å få opp farten. | |||
Helt fram til 1980-årene var jernbanen faktisk det eneste kollektivtrafikktilbudet. Først med åpningen av den nye [[Mastemyrveien]] mellom [[E18]] og Kolbotn fikk Solbråtan rutebilforbindelse med [[Oslo sentrum]], og i dag betjener to busslinjer området. Den ene er imidlertid en ekspressbusslinje som kun har avganger i rushtiden på hverdagene. | |||
Strøket har navn etter gården [[Kullebundbraaten (Nordre Follo gnr. 240/2)|Kullebundbraaten]], som ble utparsellert i 1908 forut for omfattende boligbygging. Solbråtan har dermed fortsatt mye interessant arkitektur fra de aller første tiårene på 1900-tallet, og boligtomtene var jevnt over ikke større enn at det har vært lite fortetting i området. Boligbyggingen på Solbråtan har i nyere tid gjerne vært konsentrert om den østre delen, nærmere bestemt i skråningen fra Skiveien opp mot [[Utsiktsveien (Nordre Follo)|Utsiktsveien]]. | |||
Bortsett fra tre forsamlingshus og to næringsbygg er Solbråtan et gjennomført boligstrøk. Det ene næringsbygget inngår i en næringspark som ble utviklet i grenseområdet mot [[Sofiemyr]] etter at Tømteveien var blitt opparbeidet, men det andre er en eldre forretningsgård i den nordligste delen av området. | |||
==To forfattere== | |||
I 1914 leide forfatteren Kristoffer Uppdal en del av villaen «Strandli» i [[Solbråtanveien]] 26. Da eiendommen ble lagt ut for salg, tipset Uppdal forfatterkollegaen Oskar Braaten om dette. Sistnevnte kjøpte huset, og eide det fram til 1921. I løpet av de årene han bodde i Solbråtanveien, ble Braaten en markant skikkelse i nærmiljøet. Han satt blant annet i kommunestyret for partiet Venstre, og var pådriveren for at stedsnavnet Kullebunden ble endret til Kolbotn. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2023 kl. 10:08
Solbråtan i Nordre Follo strekker seg fra Kolbotn i nord til Myrvoll i sør, og er avgrenset av Kolbotnvannet i vest og Bekkeliveien samt skogsområdet mellom Tømteveien og Einebærsvingen i øst. Den vesle gården Ekornrud i sørenden av Kolbotnvannet regnes også til Solbråtan.
Østfoldbanen og Skiveien går gjennom området fra nord til sør, og kollektivtrafikktilbudet må regnes som godt. Det har imidlertid ikke alltiv vært slik: Trass i at Smaalensbanen ble åpnet i 1879, skulle det gå hele 60 år før Solbråtan fikk eget stoppested. Begrunnelsen var at stigningen fra Kolbotn til Myrvoll var for bratt for damplokomotivene, og tog fra Oslo måtte derfor ha et hjelpelokomotiv forbi stedet for å få opp farten.
Helt fram til 1980-årene var jernbanen faktisk det eneste kollektivtrafikktilbudet. Først med åpningen av den nye Mastemyrveien mellom E18 og Kolbotn fikk Solbråtan rutebilforbindelse med Oslo sentrum, og i dag betjener to busslinjer området. Den ene er imidlertid en ekspressbusslinje som kun har avganger i rushtiden på hverdagene.
Strøket har navn etter gården Kullebundbraaten, som ble utparsellert i 1908 forut for omfattende boligbygging. Solbråtan har dermed fortsatt mye interessant arkitektur fra de aller første tiårene på 1900-tallet, og boligtomtene var jevnt over ikke større enn at det har vært lite fortetting i området. Boligbyggingen på Solbråtan har i nyere tid gjerne vært konsentrert om den østre delen, nærmere bestemt i skråningen fra Skiveien opp mot Utsiktsveien.
Bortsett fra tre forsamlingshus og to næringsbygg er Solbråtan et gjennomført boligstrøk. Det ene næringsbygget inngår i en næringspark som ble utviklet i grenseområdet mot Sofiemyr etter at Tømteveien var blitt opparbeidet, men det andre er en eldre forretningsgård i den nordligste delen av området.
To forfattere
I 1914 leide forfatteren Kristoffer Uppdal en del av villaen «Strandli» i Solbråtanveien 26. Da eiendommen ble lagt ut for salg, tipset Uppdal forfatterkollegaen Oskar Braaten om dette. Sistnevnte kjøpte huset, og eide det fram til 1921. I løpet av de årene han bodde i Solbråtanveien, ble Braaten en markant skikkelse i nærmiljøet. Han satt blant annet i kommunestyret for partiet Venstre, og var pådriveren for at stedsnavnet Kullebunden ble endret til Kolbotn.
Kilder
- Oppegårdleksikonet: www.oppegard-historielag.org
- Rodekart Nordre Follo: webhotel2.gisline.no