St. Sunniva kirke (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
m (St. Sunniva kirke i Harstad flytta til St. Sunniva kirke (Harstad) over omdirigeringsside: navnekonvensjoner) |
m (lenkefiks) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}} | {{thumb høyre|St. Sunniva kirke.jpg|St. Sunniva kirke i Skolegata.}} | ||
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.|Seve/Harstad Tidende 1980.}} | {{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 2.jpg|St. Elisabeth-søstrene var med sine spesielle drakter et eksotisk innslag i bybildet.|Seve/Harstad Tidende 1980.}} | ||
'''[[St. Sunniva kirke (Harstad)|St. Sunniva kirke]]''' i Skolegata i [[Harstad]] ble oppført i [[1893]] på [[Hans Fredrik Giæver]]s eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i [[1976]] ble påbygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i [[1910]] oppført en prestebolig som fortsatt står der. | |||
'''[[St. Sunniva kirke | |||
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue Kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | Den katolske kirke i Norge hadde allerede i [[1858]] opprettet [[St. Josef menighet (Alta)|St. Josef menighet]] i [[Alta]] og [[Vår Frue Kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] i [[Tromsø]] i [[1860]]. Det var i [[1898]] den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann [[Jacob Dinesen]]s lokaler. Den første faste presten kom først i 1923. | ||
Sideversjonen fra 19. jul. 2010 kl. 10:10
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre St. Sunniva kirke i Skolegata i Harstad ble oppført i 1893 på Hans Fredrik Giævers eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Opprinnelig var huset adskillig mindre, før det i 1976 ble påbygd slik at kirka fikk sitteplasser for 60 personer. Ved siden av selve kirka ble det i 1910 oppført en prestebolig som fortsatt står der.
Den katolske kirke i Norge hadde allerede i 1858 opprettet St. Josef menighet i Alta og Vår Frue Kirke i Tromsø i 1860. Det var i 1898 den første menigheten kom til Harstad og den hadde da sine gudstjenester i kjøpmann Jacob Dinesens lokaler. Den første faste presten kom først i 1923.
Den katolske menigheten i Harstad har alltid vært liten. Den fikk en tilvekst på 1980-tallet da innvandrere og flyktninger kom til Harstad, bl.a. fra Polen, Guatemala, Sri Lanka, Chile og det tidligere Jugoslavia.
Kirka har vært sognekirke siden 1897 (med unntak av perioden 1915-1923) og kan derfor utføre alle kirkelige funksjoner som dåp, konfirmasjon og vielser.
Mange vil nok forbinde kirka med St. Elisabeth-søstrene, som var polske, katolske nonner og sykesøstre som jobbet på St. Elisabeth Hospital i Bjarne Erlingssøns gate 12. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad» i Årbok for Harstad 1993.