Stalsberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Fylkes- og kommunereforma) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Stalsberg | | navn = Stalsberg | ||
| bilde = | | bilde = 0231-027 0001 N Stalsberg.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Nodre Stalsberg i 1920 | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sokn = [[Skedsmo]] | | sokn = [[Skedsmo]] | ||
| kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 77 | | gnr = 77 | ||
| bnr = 1 og 2 | | bnr = 1 og 2 | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>[[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i [[Haakon Haakonsons saga]] [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på [[stabburet]] og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude> | <onlyinclude>[[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] er en [[matrikkelgård]] på [[Strømmen]] i [[Lillestrøm kommune]]. Den ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i [[Haakon Haakonsons saga]] [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på [[stabburet]] og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude> | ||
Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
*[[Biskop Eysteins jordebok]]. {{ | *[[Biskop Eysteins jordebok]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010111706084}}. | ||
*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. | *[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. | ||
*[[Håkon Håkonssons saga]] | *[[Håkon Håkonssons saga]] | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind III. Oslo 1950. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind III. Oslo 1950. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
*[[Rygh, Oluf]]: «Skedsmo Sogn». I: ''Norske Gaardnavne''. Kristiania 1899. {{ | *[[Rygh, Oluf]]: «Skedsmo Sogn». I: ''Norske Gaardnavne''. Kristiania 1899. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
[[Kategori: Strømmen]] | |||
[[Kategori:Strømmen]] | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
| Stalsberg | |
|---|---|
| |
| Nodre Stalsberg i 1920 | |
| Sted: | Strømmen |
| Sokn: | Skedsmo |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 77 |
| Bnr: | 1 og 2 |
Stalsberg er en matrikkelgård på Strømmen i Lillestrøm kommune. Den ble rundt år 1800 delt i Nordre Stalsberg og Søndre Stalsberg. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga 1217-1263 og i biskop Eysteins jordebok fra 1293-1340. Andre merkeår finnes i værhanen fra 1632 på stabburet og innskriften 1716 på minnesteinen etter svenskekongen Karl XII som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.
Om navnet Stalsberg uttaler professor Oluf Rygh i sitt verk Norske Gaardnavne: Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i Biskop Eysteins jordebok, således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I 1578 Stantzberre, 1594 Stadtzberg 1/1 gård, 1617 Stadzberg, 1666 Staltzberig og 1723 Stalsberg.
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til Losby, grensen fulgte elvene Nitelva, Sagelva og Losbyelva. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i Strømmen. Også fossefallet på Fjellhamar tilhørte gården, og allerede på 1500-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.
Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Garmann d.y. 1610-1673, som var en av landets rikeste menn på sin tid. I 1648 ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for Strømmen kirke – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom Bernt Anker 1746-1805 inn som eier. Han ble gjerne kalt sin tids finansgeni og bodde i det fasjonable Paleet i Christiania. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen.
Litteratur og kilder
- Biskop Eysteins jordebok. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Håkon Håkonssons saga
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: «Skedsmo Sogn». I: Norske Gaardnavne. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.