Stasjonsgata (Hokksund): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
(korr., lenke)
Linje 1: Linje 1:
</onlyinclude> {{thumb|Stasjonsgata i Hokksund (oeb-198089).jpg|Stasjonsgata i mellomkrigstida.}}
</onlyinclude> {{thumb|Stasjonsgata i Hokksund (oeb-198089).jpg|Stasjonsgata i [[mellomkrigstida]].}}
'''[[Stasjonsgata (Hokksund)|Stasjonsgata]]''' er i dag hovedgata på tettstedet [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gata går mellom [[Hokksund stasjon]] og [[Hokksund bru]], en strekning på rundt 600 meter. Gata ble anlagt etter etableringen av jernbanestasjonen i 1866. Det var opprinnelig ingen bebyggelsen langs Stasjonsgata, men det vokste raskt opp en del næringsbygg i nærheten av stasjonen. Fra begynnelsen av 1900-tallet kom det spredt villabebyggelse langs hele gata og etter hvert stadig flere forretninger og næringsbygg. Stasjonsgata overtok dermed gradvis den posisjonen [[Storgata (Hokksund)|Storgata]] i [[Gamle-Hokksund]] hadde hatt som Hokksunds hovedgate.</onlyinclude>
'''[[Stasjonsgata (Hokksund)|Stasjonsgata]]''' er i dag hovedgata på tettstedet [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gata går mellom [[Hokksund stasjon]] og [[Hokksund bru]], en strekning på rundt 600 meter. Gata ble anlagt etter etableringen av jernbanestasjonen i 1866. Det var opprinnelig ingen bebyggelse langs Stasjonsgata, men det vokste raskt opp en del næringsbygg i nærheten av stasjonen. Fra begynnelsen av 1900-tallet kom det spredt villabebyggelse langs hele gata og etter hvert stadig flere forretninger og næringsbygg. Stasjonsgata overtok dermed gradvis den posisjonen [[Storgata (Hokksund)|Storgata]] i [[Gamle-Hokksund]] hadde hatt som Hokksunds hovedgate.</onlyinclude>


Fram til 1980-tallet var Stasjonsgata gjennomfartsåre som en del av hovedveien mellom [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[E 134]]. Da ble jernbaneovergangen ved Hokksund stasjon sperret for biltrafikk og de siste tiårene er det gjort mye for å lede gjennomgangstrafikken vekk fra Stasjonsgata. I dag består bebyggelsen langs gata for det meste av forretninger, næringsbygg og offentlige sørvisbygg, deriblant [[Øvre Eiker Rådhus]]. Enkelte av villaene fra begynnelsen av [[1900-tallet]] står imidlertid fortsatt.
Fram til 1980-tallet var Stasjonsgata gjennomfartsåre som en del av hovedveien mellom [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[E 134]]. Da ble jernbaneovergangen ved Hokksund stasjon sperret for biltrafikk og de siste tiårene er det gjort mye for å lede gjennomgangstrafikken vekk fra Stasjonsgata. I dag består bebyggelsen langs gata for det meste av forretninger, næringsbygg og offentlige sørvisbygg, deriblant [[Øvre Eiker Rådhus]]. Enkelte av villaene fra begynnelsen av [[1900-tallet]] står imidlertid fortsatt.


[[Kategori: Stasjonsgata (Hokksund)|  ]]  
[[Kategori:Stasjonsgata (Hokksund)|  ]]  
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Hokksund]]
[[Kategori:Hokksund]]

Sideversjonen fra 2. jul. 2014 kl. 13:51

Stasjonsgata i mellomkrigstida.

Stasjonsgata er i dag hovedgata på tettstedet Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går mellom Hokksund stasjon og Hokksund bru, en strekning på rundt 600 meter. Gata ble anlagt etter etableringen av jernbanestasjonen i 1866. Det var opprinnelig ingen bebyggelse langs Stasjonsgata, men det vokste raskt opp en del næringsbygg i nærheten av stasjonen. Fra begynnelsen av 1900-tallet kom det spredt villabebyggelse langs hele gata og etter hvert stadig flere forretninger og næringsbygg. Stasjonsgata overtok dermed gradvis den posisjonen Storgata i Gamle-Hokksund hadde hatt som Hokksunds hovedgate.

Fram til 1980-tallet var Stasjonsgata gjennomfartsåre som en del av hovedveien mellom Drammen og Kongsberg, E 134. Da ble jernbaneovergangen ved Hokksund stasjon sperret for biltrafikk og de siste tiårene er det gjort mye for å lede gjennomgangstrafikken vekk fra Stasjonsgata. I dag består bebyggelsen langs gata for det meste av forretninger, næringsbygg og offentlige sørvisbygg, deriblant Øvre Eiker Rådhus. Enkelte av villaene fra begynnelsen av 1900-tallet står imidlertid fortsatt.