Stattholdergården: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Korrigert navnehistorikk og restauranthistorikk)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Statholdergaarden.jpg|Stattholdergården i 2007. {{byline|Kjetil Ree}}}}
{{thumb høyre|Statholdergaarden.jpg|Stattholdergården i 2007. {{byline|Kjetil Ree}}}}
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den har navnet Stattholdergården etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].
'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820. I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok dette navnet i 1957.  [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].


==Bygningen==
==Bygningen==


Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo da slike i flere tilfeller ble fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gamler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av lavere valmtak. Nå har bygningen mansardtak fra en ombygning i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.
Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygnging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.


==Eiere og brukere==
==Eiere og brukere==
Linje 13: Linje 13:
I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.  
I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.  


Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i [[1771]].
Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' var etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.  
 
I [[1857]] åpnet det første av flere serveringssteder som har vært i gården. E. Christensens Cafe & Restaurant, senere [[Engebret Cafe]], drev her fra åpningen til [[1863]], da kafeen flytta til [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]]. I [[1914]] åpnet skøyteløperen [[Axel Paulsen]] Cafe Anglais. Denne ble senere kalt Excelent, og heter nå [[Statholdergaarden restaurant]]. Den regnes som en av byens beste spisesteder, med en stjerne i Michelinguiden. Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet, og lokale ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og Bent Stiansen.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 24: Linje 22:


* {{kulturminne|86167}}
* {{kulturminne|86167}}
==Noter==


[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygninger]]

Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 13:01

Mal:Thumb høyre

Eldre foto av Stattholdergården, fra Gamle Christiania-billeder, utg. 1893.

Stattholdergården, også kjent som Calmeyergården og Myntmestergården, ligger i Rådhusgata 11 i Oslo. Gården er reist i 1640-åra, og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt Calmeyergården etter eiere fra 1766 til 1820. I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok dette navnet i 1957. Ulrik Frederik Gyldenløve, og Calmeyergården etter Mathias Calmeyer.

Bygningen

Gården ble reist for myntmester Peter Grüner (ca. 15851650), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra festningen under beleiringen i 1716, og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygnging i 1916. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.

Eiere og brukere

Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i 1650. I 1680 flyttet stattholder Gyldenløve hit fra stattholderboligen på festningen. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge.

I 1689 ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også Peter Wessel Tordenskjold her en periode.

Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt Calmeyergården etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.[1] Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere Engebret Cafe, som i 1863 flyttet til Bankplassen. Restaurant Anglais var etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok Aksel Paulsen, ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper Axel Paulsen. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten Excellent. Den skiftet i 1957 navn til Statholdergaarden restaurant.[2] Restauranten brant i 1986. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden 1994 vært drevet av Annette og Bent Stiansen og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.

Kilder

  • «Calmeyergården» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

Eksterne lenker

Noter

Koordinater: 59.909341° N 10.743346° Ø


  1. Chr. H. Grosch; Christiania – Bevaring og fornyelse, Oslo 1972, s. 176.
  2. Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.