Stavern: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Stavern ble Norges minste kjøpstad i 1942. | Stavern ble Norges minste kjøpstad i 1942. | ||
[[Kåre Tørresdal] ([[Arbeiderpartiet]]) var siste ordfører før [[kommunesammenslåing]]en 1. januar 1988. | |||
[[Kategori:Stavern| ]] | [[Kategori:Stavern| ]] | ||
[[Kategori:Tettsteder i Vestfold]] | [[Kategori:Tettsteder i Vestfold]] | ||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] |
Sideversjonen fra 26. okt. 2010 kl. 07:26
Stavern er et tettsted i Larvik kommune, og tidligere kommunesentrum i Stavern kommune som i 1988 ble innlemma i Larvik. Fram til kommunesammenslåinga var Stavern landets minste by, med et areal på bare 2,3 km².
Historie
Stedet er nevnt som Staferni i kilder fra 1100-tallet, og har trolig vært en havn også tidligere enn dette. Fra 1200-tallet var Stavern kjent som et fiskersted med ei god havn, og etterhvert ble handel og skipstrafikk viktige næringsveier.
På 1600-tallet anla Ulrik Frederik Gyldenløve befestninger på Citadelløya. I 1750 ble Fredriksvern verft grunnlagt, og i 1758 sto bygningen der ferdig. Dette ble en viktig marinestasjon med galeiverft, og i 1814 ble den marinens hovedbase. Fra midten av 1800-tallet ble aktiviteten gradvis nedtrappet, og basen er nå helt nedlagt og huser museer og gallerier.
Blokkhusene i Stavern, enkle festningsverk som skulle bidra til forsvar av byen og verftet, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Disse har blitt viktige landemerker i Stavern.
I den eldste delen av byen finner man Hergisheim, som var Gisken og Herman Wildenweys hjem, og en rekke andre freda bygninger.
Stavern ble Norges minste kjøpstad i 1942.
[[Kåre Tørresdal] (Arbeiderpartiet) var siste ordfører før kommunesammenslåingen 1. januar 1988.