Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner
(videre lesing, henta fra bibliografien) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 23: | Linje 23: | ||
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]]. | På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]]. | ||
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en [[Kjeldearkiv:Ode til Toten Museum|Ode til Toten Museum]], som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Linje 34: | Linje 36: | ||
== Bilder == | == Bilder == | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths="250" heights="250"> | ||
Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0051.jpg|Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.{{byline|Halvor Vreim}} | Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0051.jpg|Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.{{byline|Halvor Vreim}} | ||
Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg|Den store hovedbygningen på garden.{{byline|Halvor Vreim}} | Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0052.jpg|Den store hovedbygningen på garden.{{byline|Halvor Vreim}} |
Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 08:37
Steinberg | |
---|---|
Foto: Halvor Vreim
| |
Alt. navn: | Stenberg, Steenberg |
Fylke: | Oppland |
Kommune: | Vestre Toten |
Gnr.: | 24 |
Bnr: | 1 |
Adresse: | Sillongenvegen 230 |
Postnummer: | 2846 |
Steinberg er en tidligere embetsgard i Vestre Toten kommune. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.
Stedet var plass, gard og sæter fram til sorenskriver Fredrik Sommerfelt kjøpte eiendommen i 1790 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1791-1856), overtok eiendommen i 1802. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en nesten 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.
Kilder og litteratur
- Mjøsmuseets hjemmeside
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
- Steenberg i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stenberg i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Steinberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
Bilder
Videre lesing
- «Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka Totn, 1980, s. 138.