Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner
m (Kallrustad flyttet siden Steinberg (Vestre Toten gnr. 24) til Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1) uten å etterlate en omdirigering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
}} | }} | ||
'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24)|Steinberg]]''' er en tidligere embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]]. | '''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]]. | ||
Stedet var plass, gard og sæter fram til sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] kjøpte eiendommen i 1790 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1791-1856), overtok eiendommen i 1802. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en nesten 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009. | Stedet var plass, gard og sæter fram til sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] kjøpte eiendommen i 1790 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1791-1856), overtok eiendommen i 1802. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en nesten 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009. | ||
Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 13:51
| Steinberg | |
|---|---|
| |
Foto: Halvor Vreim
| |
| Alt. navn: | Stenberg, Steenberg |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Sillongenvegen 230 |
| Postnummer: | 2846 |
Steinberg er en tidligere embetsgard i Vestre Toten kommune. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.
Stedet var plass, gard og sæter fram til sorenskriver Fredrik Sommerfelt kjøpte eiendommen i 1790 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1791-1856), overtok eiendommen i 1802. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en nesten 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.
Kilder og litteratur
- Mjøsmuseets hjemmeside
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
- Steenberg i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stenberg i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Steinberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
Bilder
Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.Foto: Halvor Vreim
Den store hovedbygningen på garden.Foto: Halvor Vreim
Garden fotografert i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Videre lesing
- «Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka Totn, 1980, s. 138.