Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner
(Innlandet fylke i infoboksen) |
|||
Linje 11: | Linje 11: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] | | kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 24 | | gnr = 24 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 |
Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 11:43
Steinberg | |
---|---|
Foto: Halvor Vreim
| |
Alt. navn: | Stenberg, Steenberg |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Vestre Toten |
Gnr.: | 24 |
Bnr: | 1 |
Adresse: | Sillongenvegen 230 |
Postnummer: | 2846 |
Steinberg er en tidligere embetsgard i Vestre Toten kommune. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.
Stedet var plass, gard og sæter fram til sorenskriver Fredrik Sommerfelt kjøpte eiendommen i 1790 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1791-1856), overtok eiendommen i 1802. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en nesten 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.
Kilder og litteratur
- Mjøsmuseets hjemmeside
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
- Steenberg i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stenberg i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Steinberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
Bilder
Videre lesing
- «Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka Totn, 1980, s. 138.
- Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1800. Masteroppgave i kunsthistorie, UIO 2007.