Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
}} | }} | ||
'''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ | '''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]]. | ||
Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver Christian Sommerfeldt av selveier Ole Nielsen, som deretter ble leilending og etter hvert husmann, for Sommerfeldtfamilien fram til sin død i 1762. | Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver Christian Sommerfeldt av selveier Ole Nielsen, som deretter ble leilending og etter hvert husmann, for Sommerfeldtfamilien fram til sin død i 1762. | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 09:18
| Steinberg | |
|---|---|
| |
Foto: Halvor Vreim
| |
| Alt. navn: | Stenberg, Steenberg |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Sillongenvegen 230 |
| Postnummer: | 2846 |
Steinberg er en tidligere privat embetsgard i Vestre Toten kommune. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende Toten Historielag. Museet driftes av Mjøsmuseet.
Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie. Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver Christian Sommerfeldt av selveier Ole Nielsen, som deretter ble leilending og etter hvert husmann, for Sommerfeldtfamilien fram til sin død i 1762.
Sorenskriver Fredrik Sommerfelt kjøpte eiendommen av søstera si, Anne Sophie Heuch, i 1791 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann Lauritz Weidemann (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor park i landskapsstil. Det ble gjort restaureringsarbeider på låven i 2009.
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til Toten Museum, som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Her står også husmannsmonumentet.
Ingrid Arnulf skrev i 1948 en Ode til Toten Museum, som primært handler om Steinberg og Lauritz Weidemann.
Kilder og litteratur
- Mjøsmuseets hjemmeside
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
- Steenberg i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stenberg i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Steinberg i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
Bilder
Uthuset på Steinberg. Litt av inntunet i bakgrunnen.Foto: Halvor Vreim
Den store hovedbygningen på garden.Foto: Halvor Vreim
Garden fotografert i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Videre lesing
- «Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass. Totens eldste husmannskontrakt fra 1747», i årboka Totn, 1980, s. 138.
- Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1800. Masteroppgave i kunsthistorie, UIO 2007.