Stenersgata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(lenke, koord.) |
(bilde) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Stenersgt. 9 - no-nb digifoto 20160202 00008 NB NS 000502C.jpg|Stenersgata 9.{{byline|Narve Skarpmoen}} | |||
</gallery> | |||
{{artikkelkoord|59.9133041|N|10.751307|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9133041|N|10.751307|Ø}} | ||
Sideversjonen fra 12. okt. 2018 kl. 06:48
Mal:Thumb høyre Stenersgata i Oslo sentrum går sørvestover fra Brugata (Lilletorget), krysser Lybekkergata, og ender som blindvei nær Nygata.
Gata fikk navn i 1871 etter kjøpmann Even Stenersen (død 1851). Dette er den eneste gjenværende gata fra det gamle Vaterland.
- Nr. 1: Kjøpesenteret Oslo City.
- Nr. 4: Gresvig-gården, sjuetasjes forretningsgård oppført 1941-42, arkitekt Trygve Gierløff.
- Nr. 6: Femetasjes forretningsgård fra 1910, baksiden av Storgata 22, Dovrehallen.
- Nr. 10b: Sukkerhusgården. Kristiania renholdsverk holdt til her fra 1897.
- Nr. 22: Bygning oppført i 1872 som forretningsgård for kjøpmann E. Bjerke.
- Nr. 24: Bygning oppført i1889 for grosserer Frithjof Gunerius Rasmussen.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Galleri
Stenersgata 9.Foto: Narve Skarpmoen
