Strømmen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenkeretting)
(lenking, flyttet eksterne lenker i brødteksten ut til egen fotnoteseksjon)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Skedsmo kommune]] i [[Akershus]]. [[Bilde:Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg|thumb]]Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]].
<onlyinclude>{{thumb|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Skedsmo kommune]] i [[Akershus]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]].


Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter eies firmaet nå av canadiske [http://www.bombardier.com Bombardier Transportation]. Produksjonen av jernbanevogner er opphørt, men reparasjoner av togsett utføres fortsatt på Strømmen. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et [[stålstøperi]] på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig.  I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>  
Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter eies firmaet nå av canadiske Bombardier Transportation<ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref>. Produksjonen av jernbanevogner er opphørt, men reparasjoner av togsett utføres fortsatt på Strømmen. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et [[stålstøperi]] på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig.  I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [[Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>  


[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene [http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Gabriel Kielland Hauge] og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Braate sag og mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.
[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene [[Gabriel Kielland Hauge]]<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Braate sag og mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.


[[Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] finner vi [http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo bibliotek], som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)|Støperiveien]] 28.
[[Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] finner vi [[Skedsmo bibliotek]]<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)|Støperiveien]] 28.


[[Strømmen stasjon]] var første stasjon på [http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge Norsk Hoved Jernbane] utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]].
[[Strømmen stasjon]] var første stasjon på [http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge Norsk Hoved Jernbane] utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]].
Linje 17: Linje 17:
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
 
==Fotnoter==
{{reflist}}
 
[[Kategori:Strømmen|  ]]
[[Kategori:Strømmen|  ]]
[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Sideversjonen fra 12. jul. 2010 kl. 00:36

{{{2}}}

Strømmen er et tettsted i Skedsmo kommune i Akershus. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved Sagelva i tiden fra 1520 til 1860. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i 1853. I 1873 ble Strømmens Værksted etablert, og i 1884 kom Strømmen Trævarefabrik.

Det var Wincentz Thurmann Ihlen som grunnla Strømmens Værksted med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter eies firmaet nå av canadiske Bombardier Transportation[1]. Produksjonen av jernbanevogner er opphørt, men reparasjoner av togsett utføres fortsatt på Strømmen. I 1902 startet Strømmens Værksted et stålstøperi på østsiden av Sagelva. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I 1978 ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.

Strømmen Trævarefabrik ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge[2] og Christen A. Segelcke i lokalene til den tidligere Braate sag og mølle. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.

Skedsmo rådhus var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i Lillestrøm ble tatt i bruk i 1990. I dag er det Akershusmuseet som holder til der. På den andre siden av Strømsveien finner vi Skedsmo bibliotek[3], som fra 2005 er lokalisert i Støperiveien 28.

Strømmen stasjon var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra Christiania til Strømmen på kong Oscar Is fødselsdag 4. juli 1853 - mer enn et år før banen ble åpnet til Eidsvoll. Sagdalen stoppested ble åpnet for de reisende 12. juli 1938.

Veisystemet i Strømmen

Beliggenheten til de fire veiene som beskrives i artikkelen

Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.

Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.

Litteratur

  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Fotnoter