Strømmens minnesmerker og minnetavler

Merkene vi finner etter virksomhetene langs Sagelva forteller at området er blant de eldste industristedene i Norge. Her var det sag- og mølleindustri i hele tre hundre år før den industrielle revolusjonen begynte i landet omkring 1850. Både minnesmerker og minnetavler er i stor grad knyttet til denne virksomheten. Her er en oversikt over minnesmerkene, ordnet etter alder:

• 

  Minnestein for Karl XII på Nordre Stalsberg

• 

  Støtte over falne i andre verdenskrig ved Strømmen kirke.

• 

  Nils Claus Ihlen, utenriksminister og industrileder

• 

  Plankekjøreren, til minne om planketransporten fra Sagdalen til Christiania.

1. Minnestein på Nordre Stalsberg om da svenskekongen Karl XII tok inn der under sitt hærtog i 1716.
2. Bauta ved Strømmen kirke over Skedsmos falne i andre verdenskrig. Utført av billedhuggeren Anna Raknes, avduket 31. august 1947.
3. Vasshjulet i Stasjonsparken symboliserer fossekraften som kunne drive sagbruk, møller og industri ved Sagelva. Utført av billedhuggeren Trygve Dammen, avduket 1950.
4. Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken, reist av innbyggerne i Skedsmo kommune i takknemlighet over hans gjerning for landet og hjembygden. Utført av billedhuggeren Nic. Schiøll, avduket på hundreårsdagen for Ihlens fødsel 24. juli 1955.
5. Plankekjøreren ved Folkets Hus er et minne om plankekjøringen med hest fra oppgangssagene ved Sagelva til Christiania. Utført av billedhuggeren Kåre Orud, avduket i 1992 etter initiativ fra Strømmen Sparebank, Næringslivets Vel og Strømmen Vel i samarbeid med Skedsmo kommune.

Minnetavler langs Sagelva

Etter initiativ fra lokalhistorikeren Alf Stefferud ble det i 1992 satt opp to store, likelydende tavler med tittelen Kulturminner langs Sagelva: En ved Strømmens Værksted (nå Bombardier) og en nedenfor Sagdalen stoppested. Tiltaket ble både ved oppsettingen og senere fornyelse i 2003 støttet av Strømmen Vel, Strømmen Rotaryklubb, Sagdalen Rotaryklubb, Sagelvas Venner, Strømmen Sparebank, Skedsmo kommune og Olav Thon/Strømmen Storsenter.

Videre har Sagelvas Venner [1] i samarbeid med Skedsmo kommune satt opp i alt sju informasjonssøyler ved Sagstien, regnet ovenfra og nedover langs Sagelva:

• 

  Næbben og Slora ved Sagelva

• 

  Strømmens Værksted

• 

  Strømmen Trævarefabrik

• 

  Flaen

• 

  Minneskilt ved Øvre utstikker om Garman sag

• 

  Minneskilt ved Nedre utstikker om transport av tømmer

• 

  Minneskilt om Gisledal i Mølleparken

1. Næbben, hvor det sto en sagmesterbolig som nå er flyttet til bygdemuseet ved Huseby gård på Skedsmokorset. I 1853 ble Strømmen stasjon anlagt på eiendommen. Oppsatt 12. august 2004.
2. Strømmens Værksted/Bombardier. Oppsatt 12. august 2004.
3. Strømmen Trævarefabrik. Oppsatt 12. august 2004.
4. Flaen. Oppsatt mai 2008.
5. Øvre utstikker på Sagstien. Oppsatt mai 2008.
6. Nedre utstikker på Sagstien. Oppsatt mai 2008.
7. Mølleparken. Oppsatt 12. august 2004.

Andre minnemarkeringer om Strømmen og strømlinger

• 

  Minnemarkering av Milorgs slippsted fra andre verdenskrig.

• 

  Møllesteinsmonument til minne om Gisledal mølle.

• 

  Minneplate på møllesteinsmonumentet

• 

  Minnetavle på Strømmen stasjon

• 

  Minnesøyle for skibakken i Stormyra, side 1.

• 

  Minnesøyle for skibakken i Stormyra, side 2.

• 

  Strømmensaga i 1700-tallsutgave ble reist i 2009.

1. Slippsted for Milorg gruppe 121, som omfattet Strømmen, Lørenskog, Lillestrøm og Rælingen. Slippet kom natten mellom 23. og 24. april 1945 på Kåterudmåsan rett innenfor Enebakks grense. Stedet var valgt for å unngå tysk luftvernartilleri på Kjeller og Ekeberg i Oslo. Store mengder våpen og utstyr måtte de følgende nettene fraktes på råtten snø gjennom Østmarka til et skjulested ved Åmotdammen. 12. august 2006 ble det satt opp et markeringsskilt til minne om aktiviteten her under krigen. Det var de to foreningene Sagelvas Venner [2] og Strømmen Vel som tok initiativ til markeringen, som også Skedsmo kommunes kulturetat stilte seg bak. Arbeidet skjedde i samarbeid med Krigsveteranforeningen og Forsvarsmuseets Venner, og inngår i den landsomfattende registreringen av krigshandlinger og motstandsarbeid under andre verdenskrig. Stedet er registrert i Markadatabasen [3] under Skiforeningen[4]
2. Møllesteinmonumentet i Mølleparken innviet i november 2007 som et hundreårsminne for Gisledal mølle.
3. Minnetavle ved Strømmen stasjon som markering av at dette var landets første stasjon utenom Hovedbanestasjonen i Christiania (som endret navn til Østbanestasjonen da Vestbanestasjonenen åpnet i 1872). Tavlen ble avduket 11. juni 2009 etter et samarbeid mellom Strømmen Vel, Jernbaneverket og Skedsmo kommune.
4. Minnestolpe ved skibakken Stormyra i Rælingen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb bygde her en bakke som var Romerikes største fra den ble åpnet i 1919 fram til Marikollen kom i 1959. Stormyrbakken var i bruk til rundt 1970, og er nå revet. Minnetolpen var et samarbeid mellom Strømmen & Lillestrøm Skiklubb, Strømmen Vel og Rælingen kommune. Stolpens grunnstamme er det opprinnelige flaggstangfundamentet for skihytta ved bakken, og stolpen ligger i dag godt synlig rett ved den nye gangveien fra Sandbekken til Petrinehøy i Rælingen. Avduket 12. september 2009 av klubbens norgesmester i stor bakke 1969, Erling Stranden.
5. Strømmensaga i Mølleparken i Sagdalen. Saga er finansiert gjennom overskuddet fra fire bøker om lokalhistorie, og er et levende museum til minne om 340 års saghistorie. Sagkomiteen besto av initiativtakeren Alf Stefferud, komitélederen Steinar Bunæs, Elljarn Jordet, Roar Amundsen, Olav Ytrehorn og Jan O. Teksum. Saga ble høytidelig åpnet av Skedsmos ordfører Anita Orlund 27. september 2009.