Sverre Grette: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Sverre Grette nekrolog Aftenposten 1959.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1959: utsnitt av nekrolog over Sverre Grette. }} | ||
'''[[Sverre Grette]]''' (født 31. mai 1888 i [[Aker herred]], død 25. januar 1959 i [[Oslo]]) var jurist. Han var dommer i [[Høyesterett]] i 22 år, hvorav seks år som justitiarius. | '''[[Sverre Grette]]''' (født 31. mai 1888 i [[Aker herred]], død 25. januar 1959 i [[Oslo]]) var jurist. Han var dommer i [[Høyesterett]] i 22 år, hvorav seks år som justitiarius. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Grette ble fast utnevnt høyesterettsdommer i 1936 og ble justitiarius i 1952 etter [[Emil Stang (1882-1964)|Emil Stang]]. Han satt i embetet til han nådde aldersgrensen i 1958, og ble etterfulgt av [[Terje Wold (1899–1972) |Terje Wold]]. Da han ble utnevnt til justitiarius var han den eneste av rettens medlemmer som var utnevnt før okkupasjonen. | Grette ble fast utnevnt høyesterettsdommer i 1936 og ble justitiarius i 1952 etter [[Emil Stang (1882-1964)|Emil Stang]]. Han satt i embetet til han nådde aldersgrensen i 1958, og ble etterfulgt av [[Terje Wold (1899–1972) |Terje Wold]]. Da han ble utnevnt til justitiarius var han den eneste av rettens medlemmer som var utnevnt før okkupasjonen. | ||
Grette hadde også en rekke verv. Han var blant annet sekretær for Riksrettens president under riksrettssaken mot statsminister [[Abraham Berge]] 1926–1927. Han var medlem av Arbeidsretten 1937–1946, og formann i rådet for Direktoratet for fiendtlig eiendom fra 1945. | Grette hadde også en rekke verv. Han var blant annet sekretær for Riksrettens president under riksrettssaken mot statsminister [[Abraham Berge]] 1926–1927. Han var medlem av Arbeidsretten 1937–1946, og formann i rådet for [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] fra 1945. | ||
Grette ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1953. | Grette ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1953. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Sverre Grette gravminne Oslo.jpg|Sverre Grette er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I en uttalelse i Aftenposten 26. januar 1959 ga tidligere høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] denne karakteristikken av Sverre Grette: | I en uttalelse i Aftenposten 26. januar 1959 ga tidligere høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] denne karakteristikken av Sverre Grette: | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
*[http://nbl.snl.no/Sverre_Grette Sophie Solheim om Sverre Grette i Norsk biografisk leksikon] | *[http://nbl.snl.no/Sverre_Grette Sophie Solheim om Sverre Grette i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0179.html Hvem er Hvem 1948] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0179.html Hvem er Hvem 1948] | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01037028017095|Sverre Grette|1900|Aker herred}}. | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01036372010080|Sverre Grette|1910|Aker herred}}. | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01063298008364|Sverre Grette|1923|Kristiania kjøpstad}} (kommunal folketelling). | ||
* {{hbr1-1|pf01063298008364|Sverre Grette}}. | |||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/517/?size=big&mode=0 Adressebok for Oslo 1937] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/517/?size=big&mode=0 Adressebok for Oslo 1937] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/489/?size=big&mode=0 Adressebok for Oslo 1950] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/489/?size=big&mode=0 Adressebok for Oslo 1950] | ||
{{DEFAULTSORT:Grette,Sverre}} | {{DEFAULTSORT:Grette,Sverre}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Jurister]] | |||
[[Kategori:Dommere]] | |||
[[Kategori:Høyesterett]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Aker]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1888]] | [[Kategori:Fødsler i 1888]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 11. sep. 2019 kl. 07:04
Sverre Grette (født 31. mai 1888 i Aker herred, død 25. januar 1959 i Oslo) var jurist. Han var dommer i Høyesterett i 22 år, hvorav seks år som justitiarius.
Familie
Sverre Grette var sønn av lektor Kristian Grette (1860–1943) og Sara Hveem (1862–1933) og ble gift i.1916 med lærer Ragnhild Pedersen (1889-1981).
Liv og virke
Sverre Grette vokste opp i Vestre Aker. Han tok examen artium i 1906 og ble cand.jur. i 1911.
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Nordre Jarlsberg sorenskriverembete i to år, og ett år som advokatfullmektig i Kristiania, samt et halvt år som hjelpedommer ved forskjellige dommerembeter, begynte Sverre Grette i 1915 som sekretær i Justisdepartementet. Her ble han konstituert byråsjef i 1920, og formelt utnevnt i 1925.
Grette var konstituert dommer i Oslo overrett i et halvt år 1924-1925 og i Høyesterett i et halvt år 1930. I 1931 ble han utnevnt til nestformann i Høyfjellskommisjonen, hvor han var formann 1933–1936.
Grette ble fast utnevnt høyesterettsdommer i 1936 og ble justitiarius i 1952 etter Emil Stang. Han satt i embetet til han nådde aldersgrensen i 1958, og ble etterfulgt av Terje Wold. Da han ble utnevnt til justitiarius var han den eneste av rettens medlemmer som var utnevnt før okkupasjonen.
Grette hadde også en rekke verv. Han var blant annet sekretær for Riksrettens president under riksrettssaken mot statsminister Abraham Berge 1926–1927. Han var medlem av Arbeidsretten 1937–1946, og formann i rådet for Direktoratet for fiendtlig eiendom fra 1945.
Grette ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1953.
Bosteder
Ved folketellingen for Aker herred i 1900 er Sverre Grette, sammen med foreldrene og to søsken, oppført på eiendommen Engerjordet ved Ris. Den samme adressen er han oppført på i folketellingen for 1910, da som stud. jur.
Ved en kommunal folketelling for Kristiania for 1923 er Grette oppført som byråsjef, sammen med kona og to barn, på adressen Erling Skjalgssons gate 1. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for Oslo for 1937. I adresseboka for 1950 er Grette oppført på adressen Slemdalsveien 120.
Ettermæle
I en uttalelse i Aftenposten 26. januar 1959 ga tidligere høyesterettsjustitiarius Paal Berg denne karakteristikken av Sverre Grette:
| Høyesterettsjustitiarius Sverre Grette var idealet av en kollega, et eksempel på hva en høyesterettsdommer kan være – med sin klare tanke, sitt avbalanserte vesen og sin forståelse. Han forsøkte alltid å sette seg inn i hvordan hans kolleger tenkte, også når de ikke var enige med ham. Han mistet aldri sin selvbeherskelse. | ||
Sverre Grette er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo. Tittelen Høyesterettsjustitiarius er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 26. januar 1959, nekrolog over Grette, samt uttalelser fra ulike kolleger.
- Sophie Solheim om Sverre Grette i Norsk biografisk leksikon
- Hvem er Hvem 1948
- Sverre Grette i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet.
- Sverre Grette i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet.
- Sverre Grette i folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet (kommunal folketelling).
- Sverre Grette i Historisk befolkningsregister.
- Adressebok for Oslo 1937
- Adressebok for Oslo 1950