Takark: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Prestegaard, Gamlebyen i Frstad.jpg|[[Prestegården i Fredrikstad]] med takark og [[valmtak]]. Her framstår takarken som en videreføring av fasaden.|[[Bruker:Svandal|Trond Svandal]]|2008}}
{{thumb|Prestegaard, Gamlebyen i Frstad.jpg|[[Prestegården i Fredrikstad]] med takark og [[valmtak]]. Her framstår takarken som en videreføring av fasaden.|[[Bruker:Svandal|Trond Svandal]]|2008}}
{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|Arklåve på [[Thor Olsens løkke]] på [[Sørenga]]. Takarken er beboelsesrommet som stikker over takflaten; dette eksemplaret har et stort rom med flere vinduer. Denne var eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|Anders Beer Wilse (1904)}}
'''[[Takark]]''', eller bare '''ark''', også kalt '''kvist''' er en betegnelse på et loftsutbygg med saltak opp fra bygningens skråtak, og løftes slik takhøyden på denne delen av loftet.
'''[[Takark]]''', eller bare '''ark''', også kalt '''kvist''' er en betegnelse på et loftsutbygg med saltak opp fra bygningens skråtak, og løftes slik takhøyden på denne delen av loftet.


Fronten viderefører som oftest bygningens fasade,  med eller uten gjennomløpende gesims foran.  
Ordet er en sammenblanding av [[latin]] ''arca'' («kiste») og gammelfransk ''arquiere'' («skyteskår»).
 
Takarkens front viderefører som oftest bygningens fasade,  med eller uten gjennomløpende gesims foran.  


En takark kan ha ulike funksjoner. Den kan romme en kran med luke for inntransport av varer på loft, og sloik utnytte lagringskapasiteten på loftet. Arken kan ha vindu i front, og slik gjøre rommet til et beborelsesrom. Når en ark er utstyrt med vindu, blir den ofte kalt kvist.  
En takark kan ha ulike funksjoner. Den kan romme en kran med luke for inntransport av varer på loft, og sloik utnytte lagringskapasiteten på loftet. Arken kan ha vindu i front, og slik gjøre rommet til et beborelsesrom. Når en ark er utstyrt med vindu, blir den ofte kalt kvist.  


Ordet er en sammenblanding av [[latin]] ''arca'' («kiste») og gammelfransk ''arquiere'' («skyteskår»)
== Arklåver ==
{{Utdypende artikkel|Arklåve}}
Spesielt for [[Christiania]] var de såkalte [[arklåve]]ne som hadde sin bakgrunn i at det i henhold til [[kongebrev]] av 1629 var [[Oslos bymark|bymarken]] ment å være et kommunalt felleseie, og det var derfor ikke tillatt å oppføre bolighus på [[byløkker i Oslo|byløkkene]]. For å omgå dette forbudet ble disse låvene med en boligenhet på loftet med en ark bygget.


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 06:49

Prestegården i Fredrikstad med takark og valmtak. Her framstår takarken som en videreføring av fasaden.
Foto: Trond Svandal (2008).
Arklåve på Thor Olsens løkkeSørenga. Takarken er beboelsesrommet som stikker over takflaten; dette eksemplaret har et stort rom med flere vinduer. Denne var eid av kjøpmann Thor Olsen (1786–1868) og oppført i 1825. I den laveste delen til høyre av låven var det en kjeglebane. Saxegården i bakgrunnen. Revet i 1962.
Foto: Anders Beer Wilse (1904)

Takark, eller bare ark, også kalt kvist er en betegnelse på et loftsutbygg med saltak opp fra bygningens skråtak, og løftes slik takhøyden på denne delen av loftet.

Ordet er en sammenblanding av latin arca («kiste») og gammelfransk arquiere («skyteskår»).

Takarkens front viderefører som oftest bygningens fasade, med eller uten gjennomløpende gesims foran.

En takark kan ha ulike funksjoner. Den kan romme en kran med luke for inntransport av varer på loft, og sloik utnytte lagringskapasiteten på loftet. Arken kan ha vindu i front, og slik gjøre rommet til et beborelsesrom. Når en ark er utstyrt med vindu, blir den ofte kalt kvist.

Arklåver

Utdypende artikkel: Arklåve

Spesielt for Christiania var de såkalte arklåvene som hadde sin bakgrunn i at det i henhold til kongebrev av 1629 var bymarken ment å være et kommunalt felleseie, og det var derfor ikke tillatt å oppføre bolighus på byløkkene. For å omgå dette forbudet ble disse låvene med en boligenhet på loftet med en ark bygget.

Kilder