Tautra kloster

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Klosterruinene sett fra sørøst.

Foto: Dag Bertelsen, 2009.

Tautra kloster (lat. Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et cistercienserkloster på øya Tautra som ligger i Trondheimsfjorden, Frosta kommune. Klosteret ble grunnlagt av munker fra Lysekloster utenfor Bergen, og i følge arkivar Christian C. A. Lange, innviet den 25. mars 1207. Klosteret er det 552 i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til Nils Lykke, og ble underlagt kronen etter reformasjonen i 1537. I 1846 ble restene av ruinene kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, og deretter gitt i gave til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster er Fortidsminneforeningens første eiendom.

Klosterets historie

I klosterets tidlige tider nøt abbedene stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for en kort periode. Abbed Sigurd ble utnevnt til erkebiskop i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med kongen mistet han dette kort tid etter til Peter av Hustad. I 1253 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men kong Magnus avviste anmodningen, og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker biskop i Hamar, og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og sitt ønske om å gjenreise Munkeby kloster i Levanger.

Den danskfødte Mathias Henriksøn («Gale-Mathias») ble i 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvensser for det til nå velstående klosteret. Abedden pantsatte blant annet flere av eiendommene samt kirkens kar og sølvtøy, før han forsvant fra klosteret og ble abedd i Hovedøens kloster utenfor Oslo hvor han fortsatte sine bedragerier til han ble forvist tilbake til Tautra kloster i 1525. Etter kort tid tok erkebiskop Olaf Engelbrektson seg av abedden, og Gale-Mathias ble anholdt og fremstilt for retten. Blant anklagene var:

1. «Han hadde under gudstjenesten ofte slaat munkene i kirken saa blodet fløt dem av næse og mund, og skjældte ut presten, mens han sto og messet, for en 'mær';»
2. «St. Andreæ aften sidstleden haardroges han med broder Nils og kloret de hinanden som andre katte;»
3. «han har ikke holdt messe i et aar, og ikke læst sine tider i 3, i 3-4 er han hverken kommet i ottesang eller aftensang; han faster aldrig om fredagene, apostlernes aftener eller andre fastedage om aaret;»
4. «han skjælder ut sine brødre ut for lutherianere, kjættere, tyve og gudsforrædere, og de gjør ham det samme igjen;»
5. «han hadde svaret da erkebiskopen stævnet ham, i rette i Trondhjem, at denne ikke var hans retter, men alene paven eller kongen;»
6. «han førte uterlig og liderlig snak over bordet, saa alle munkene, endog ungbrødrene og svendene, hørte derpaa,'og er intet andet hans snak baade aften og morgen end horeri og skalkhet';»
7. «han har bedrat flere landbønder og paalagt dem ulidelige avgifter;»
8. «da han drog fra Tautra til Hovedøen solgte han hvad i klosteret var, hvoriblandt en kalk og en monstrants; i Bergen forekom han to eller tre kalke, i Oslo 'slog han og en kalk isønder, og efter sin hjemkomst har han gjort likedan';»
9. «hans tjener Peder har forklædt seg;»
10. «hans kirke rinder som et sold og klostrets jorder er aldeles forfaldne.»

Bebyggelsen

Skisse av klosterruinene tegnet av Gerhard Schøning i 1774.

I 1879 ble det foretatt utgravinger sør for kirken, og det ble da funnet rester av trebygninger bygd rundt en klostergård. På øst og sørøst-siden av disse ble det funnet fundamenter for store steinbygninger. Ruinen er restene av klosterkirken med utvendige mål på 36,5 x 13,5 meter, og en antatt mønehøyde på omtrent 14 meter.

Gerhard Schøning (1722-1780), som var på befaring på klosteret i 1774, beskriver bebyggelsen slik:

”Man ser endnu levninger av klostrets forrige skjønne grundmurede kirke. Den er opført av store brudstene, dels ogsaa av huggen grøtsten, som man har brukt i hjørnene, om vinduer og døre samt ovenpaa kirkens grundfot, Kirken har været 21 alen bred, 60 alen lang og har hat en dør paa den søndre, en ogsaa paa den nordre side, dog ikke like mot hinanden, men den største paa den vestre gavl 3 alen bred. Paa den nordre side har dessuten været 2de døre til 2de derhos staaende kapeller, hvilke døre ei have, som hin, været hvelvede, men overlagt med store flate stene.”

”Kirkens mure har været meget sterke og solide, de har været 3 alen tyk, men nu er de dels ved tidens længde meget forfaldne og dels ved menneskehænder ødelagt, og stene derfra bortført til Trondhjem, hvorav den østre gavl (altsaa foran koret) er helt borte. Over den vestre dør har været et vindu, likesaa bredt og høit som memeldte dør, men de øvrige vinduer har været 3 alen og 1 ½ kvart høie, men smale mot den utvendige side, mot den indvendige side 3 ½ kvart bred. Av dem har været 4 paa kirkens søndre side, av hvilke det mot Østen staar længere fra de andre end disse fra hindanden; men paa den nordre væg have været 5 vinduer. Inde i kirken staar nu en del store aske-, hægge-, og rønnetrær, og dens overblevne mure ere ednu 16-17 alen høie.”

Klosterruinene i dag

I dag er klosterruinene på Tautra besøkt av reisende fra hele verden. Flere av de reisende velger samtidig å besøke øyas nye nonnekloster, Tautra Mariakloster, som ble innviet i 2006. Klosterruinene benyttes tidvis til stemningsfulle konserter og midnattsmesser. I tillegg arrangeres gospelfestivalen MiG Tautra (Midt-norsk Gospelfestival) i klosterhaven.

I tilknytning til ruinene ligger den gamle Klostergården i bygninger fra 1600-tallet. Der er det muligheter for overnatting og bespisning av lokalprodusert, tradisjonsrik mat. Det er også salg av egenproduserte varer. I Klostergårdshaven er det uteservering og mulighet for kjøp av urter, bær og grønnsaker. Like ved ligger Smia med salg av kunst- og håndverksprodukter, samt gartneriutsalg.

Litteratur

• Frosta i gammel og ny tid. Utg. i anledning festaaret 1914 av ei nemnd. Trondhjem: A/S Johan Christansens boktrykkeri, 1918. S. 89-98 i del 1: Frostas historie, og s. 47-48 i del 2: Gaardshistorie.
• Historie fra Tautra Mariakloster.
• Tautra klosterruin fra Fortidsminneforeningen.

Eksterne ressurser

• Klostergården
• MiG Tautra
• Tautra Mariakloster