Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
}}
}}
Den første vi vet om på  småbruket '''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]''' som opprinnelig var en husmannsplass under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], er  finnen Torgal Torgalsen (1764 – 1800).
Den første vi vet om på  småbruket '''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]''' som opprinnelig var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], er  finnen Torgal Torgalsen (1764 – 1800).


Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten under Skinnarbøl|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.  
Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.  


Første gang Torgal er nevnt på Tekstebakken, var i 1790. Han var gift med Ingeborg Andersdatter født omkring 1772 på Koranstorp. Da Torgal døde i 1800 giftet enken seg med Ole Gulbrandsen (omkring 1776 – 1841) og ble husmannsfolk på Tekstebakken. Ingeborg hadde seks barn med Torgals og fikk så fire barn med Ole i årene 1804 til 1813.
Første gang Torgal er nevnt på Tekstebakken, var i 1790. Han var gift med Ingeborg Andersdatter født omkring 1772 på Koranstorp. Da Torgal døde i 1800 giftet enken seg med Ole Gulbrandsen (omkring 1776 – 1841) og ble husmannsfolk på Tekstebakken. Ingeborg hadde seks barn med Torgals og fikk så fire barn med Ole i årene 1804 til 1813.
Linje 20: Linje 20:
I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.  
I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.  


10 år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født 1845 overtatt som husmann etter faren. Han var gift med Olea Olsdatter født 1846 og fikk i årene 1865 til 1878 seks barn. Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften i 1877.
10 år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født 1845 overtatt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Han var gift med Olea Olsdatter født 1846 og fikk i årene 1865 til 1878 seks barn. Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften i 1877.


I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter.
I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]]<nowiki/>r bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter.
Linje 28: Linje 28:
Faren Ole Olsen var enkemann i 1891, og han og datteren Emilie bodde da fortsatt på Tekstebakken sammen med sønnen Andreas og hans familie. Ved folketellingen i 1900 bodde Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910.
Faren Ole Olsen var enkemann i 1891, og han og datteren Emilie bodde da fortsatt på Tekstebakken sammen med sønnen Andreas og hans familie. Ved folketellingen i 1900 bodde Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910.


I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli (1918 – 1975) gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra [[Brattberget under Skansgården|Bratberget]]. De hadde sønnen Odd Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2020.
I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli (1918 – 1975) som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra [[Brattberget under Skansgården|Bratberget]]. De hadde sønnen Odd Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2020.


[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
Linje 63: Linje 63:
[[Kategori:Tømmerkjøring]]
[[Kategori:Tømmerkjøring]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.16237201|N|12.18906252|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.162372|N|12.189063|Ø}}

Sideversjonen fra 19. des. 2020 kl. 09:28

Tekstebakken
Først nevnt: 1790
Utskilt: 1949
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Den første vi vet om på småbruket Tekstebakken som opprinnelig var en husmannsplass under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune, er finnen Torgal Torgalsen (1764 – 1800).

Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på Fransbråten skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.

Første gang Torgal er nevnt på Tekstebakken, var i 1790. Han var gift med Ingeborg Andersdatter født omkring 1772 på Koranstorp. Da Torgal døde i 1800 giftet enken seg med Ole Gulbrandsen (omkring 1776 – 1841) og ble husmannsfolk på Tekstebakken. Ingeborg hadde seks barn med Torgals og fikk så fire barn med Ole i årene 1804 til 1813.

Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 og den fire år yngre kona Maren Olsdatter. De fikk elleve barn fram til 1868.

I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ tønne bygg, ¾ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.

10 år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født 1845 overtatt som "Husmand med Jord" etter faren. Han var gift med Olea Olsdatter født 1846 og fikk i årene 1865 til 1878 seks barn. Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på Ladderud druknet i Digeren lille julaften i 1877.

I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 skjepper bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter.

Etter Embret Hansen kom Ole Olsen Paulsrud (1834 – 1901) fra Sør-Odal og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra Kalvberget til Tekstebakken. Deres eldstefødte av i alt åtte barn, Andreas Olsen født 1860, overtok etter sine foreldre. Han var gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arve­torpet i Brandval og fikk barna Alma 1884, Karl 1888 og Anton 1891.

Faren Ole Olsen var enkemann i 1891, og han og datteren Emilie bodde da fortsatt på Tekstebakken sammen med sønnen Andreas og hans familie. Ved folketellingen i 1900 bodde Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910.

I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli (1918 – 1975) som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra Bratberget. De hadde sønnen Odd Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2020.

Matrikkelutkastet av 1950:

8 Tekstebakken 0 mark 02 øre Reidar Sørli

Teksting

Tømmer fraktet med hest og geitdoning.
Foto: A. B. Wilse, Christiania

Teksting har med tømmerkjøring med hest å gjøre. De kjørte utrolig store lass i terrenget på veger som ble til ved bruk. Turene var ofte lange, en eller to vendingers veg, dvs. at de rakk en eller to vendinger (lass) om dagen.

Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å tekste. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet Tekstebakken. De kjørte ofte flere sammen og da hjalp de hverandre med å komme opp.

Tekstingen foregikk på den måten at de knepte tur den siste hesten og satte den framfor den første hesten. Mellom hestene, på begge sider, ble det festet en langlenket kjetting ("lækje"), eller to kraftige tau med kjetting i endene. De ble festet til hesteselen ved oren, mellom oreringen og draget. Så sørget en for å få "tømskill", amet på hestene og så gikk det i full fart opp bakken.

I skogen brukte en aldri i Glåmdalsdistriktet to hester i bredden. Det ble kalt for beite.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.162372° N 12.189063° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tekstebakken_(Kongsvinger_gnr._7/8)&oldid=1585573»