Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tilføyd noe og redigert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
}}
}}
Den første vi vet om på  husmannsplassen'''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], er Torgal Torgalsen (1764 – 1800).
Den første vi vet om på  husmannsplassen '''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], er Torgal Torgalsen (1764 – 1800).


Torgals farfar var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på 6 års arbeide i jern på Bremerholm i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å frakte de tre dømte til den danske kysten, ble Slaveriet på Kongsvinger valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakker på Nordre Hernes.
Torgals farfar var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på 6 års arbeide i jern på Bremerholm i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å frakte de tre dømte til den danske kysten, ble Slaveriet på Kongsvinger valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakker på Nordre Hernes.

Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 17:33

Tekstebakken
Først nevnt: 1790
Utskilt: 1949
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Den første vi vet om på husmannsplassen Tekstebakken under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune, er Torgal Torgalsen (1764 – 1800).

Torgals farfar var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på 6 års arbeide i jern på Bremerholm i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å frakte de tre dømte til den danske kysten, ble Slaveriet på Kongsvinger valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakker på Nordre Hernes.

Etter endt soning, giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer i Vinger. De fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen (1735 – 1784) og kona Lisbet Grellsdatter Kavalainen født i 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige, ble foreldre til Torgal Torgalsen som er nevnt på Tekstebakken for første gang i 1790. Torgals mor døde på Tekstebakken i 1798.

Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på Fransbråten skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.

Torgal hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i Eidskog. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble husmannsfolk på Tekstebakken. De med Ole i årene 1804 til 1813. Ingeborg flyttet i 1847 sammen med en av døtrene, hennes mann og barn til Hede i Sverige.

Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 og den fire år yngre kona Maren Olsdatter. De fikk elleve barn fram til 1868.

I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ tønne bygg, ¾ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.

10 år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født 1845 overtatt som "Husmand med Jord" etter faren. Han var gift med Olea Olsdatter født 1846 og fikk i årene 1865 til 1878 seks barn. Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på Ladderud druknet i Digeren lille julaften i 1877.

I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 skjepper bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter.

Etter Embret Hansen kom Ole Olsen Paulsrud (1834 – 1901) fra Sør-Odal og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra Kalvberget til Tekstebakken. Deres eldstefødte av i alt åtte barn, Andreas Olsen født 1860, overtok etter sine foreldre. Han var gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arve­torpet i Brandval og fikk barna Alma 1884, Karl 1888 og Anton 1891.

Faren Ole Olsen var enkemann i 1891, og han og datteren Emilie bodde da fortsatt på Tekstebakken sammen med sønnen Andreas og hans familie. Ved folketellingen i 1900 bodde Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910.

I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli (1918 – 1975) som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra Bratberget. De hadde sønnen Odd Sørli født 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2020.

Matrikkelutkastet av 1950:

8 Tekstebakken 0 mark 02 øre Reidar Sørli

Teksting

Tømmer fraktet med hest og geitdoning.
Foto: A. B. Wilse, Christiania

Teksting har med tømmerkjøring med hest å gjøre. De kjørte utrolig store lass i terrenget på veger som ble til ved bruk. Turene var ofte lange, en eller to vendingers veg, dvs. at de rakk en eller to vendinger (lass) om dagen.

Det var derfor viktig at de fikk med seg mest mulig. Vegene ble i størst mulig grad lagt på flater som myrer, tjern, bekkedråger og lignende med minst mulig motbakke. Men det hendte de måtte opp forholdsvis lange og bratte bakker og da brukte de å tekste. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet Tekstebakken. De kjørte ofte flere sammen og da hjalp de hverandre med å komme opp.

Tekstingen foregikk på den måten at de knepte tur den siste hesten og satte den framfor den første hesten. Mellom hestene, på begge sider, ble det festet en langlenket kjetting ("lækje"), eller to kraftige tau med kjetting i endene. De ble festet til hesteselen ved oren, mellom oreringen og draget. Så sørget en for å få "tømskill", amet på hestene og så gikk det i full fart opp bakken.

I skogen brukte en aldri i Glåmdalsdistriktet to hester i bredden. Det ble kalt for beite.

Videre lesing om Halvor Torgalsens udåd

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.162372° N 12.189063° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tekstebakken_(Kongsvinger_gnr._7/8)&oldid=1591352»