Tenna er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.[1]

Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.
Foto: B. Evensen

Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" (1521), "Endenn", "Tennen" (1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" (1614), "Tenden" og "Tænden" (1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.[2]

Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune.

Tenngården

Bruksnummer 6 og bruksnummer 2 på Tenna utgjør ganske sikkert stedet med den eldste bosetningen på Tenna. Det er også her det er gjort middelalderfunn i jorda. Brukene hadde gårdshusene sine liggende like ved hverandre, og begge har egentlig det samme navnet: «Tenden». Bruksnummer 2 er imidlertid bedre kjent under navnet ”Tømmervik” nå[3], mens bnr. 6 helst kalles "Tenngården" eller bare "Gården".

Oppsitter på gården "Tænden" i 1666 var i følge prestemanntallet fra dette året en Pouel Christophersen, 42 år. Landskylda var da 4 1/2 våg. Christophersen er fortsatt med i manntallet 1701, men da er også sønnen Christopher Poulsen nevnt som oppsitter for seg.[4]

Bnr. 6 Tenngården

 
Gravplata til Jacob Grønbech, ved nordveggen til Herøy kirke.
Foto: B. Evensen
 
Karen Munch Grønbech.
Foto: Ukjent
 
Jørgen Bang.
Foto: Ukjent
 
Jørgen og Johanna Grønbech.
Foto: Johan Coldevin
 
Bygningene til Tømmervik til venstre, bakerst i midten Tenngården.
Foto: Ukjent
 
Helga Tømmervik i krambua.
Foto: Ukjent
 
Avregning for eksportert fisk fra Helmer Tømmervik.
Foto: Helgeland Museum, Herøy

Jacob Hermann Grønbech (f. 1810) overtok gården etter sin far, Hans Andreas, i 1834 eller 1836. Jacob var gift med Karen Munch Olsdatter Gyth fra Vefsn. Stuelåna deres var en svært gammel og lav bygning, men den var påbygget gjennom flere generasjoner og skal ha hatt hele 32 rom. Jacob var skipper, og mye borte. Det var dermed mest Karen og tjenestefolkene som sto for gårdsdriften. Ved folketellingen i 1865 var disse tjenestefolk på gården: Nils Olsen (fra Sverige), brødrene Edvard og Lars Jenssen (fra Tennvalen), Olina Hansdatter (Herøy), Lisbeth Larsdatter (fra Knapsodden), Helene Lorentsdatter (fra Seljeholmen). I tillegg bodde Kristianna Jørgensdatter (fra Lamholmen) på gården som legdslem. Jacob Grønbech døde i 1862, Karen Munch Grønbech i 1902.[5]

Karen Munch og Jacob fikk ni barn, hvorav åtte overlevde. Blant disse var Lovise, som ble gift i 1861 med Evert JohannessenTennesset; Karen, som ble gift med styrmann Jørgen Bang Isaksen og overtok 1/3 av gården; og Elisabeth, som ble gift med skipper Peder Falk Pettersen, fra Nord-Sandvær, og bodde på Nordhus (bnr. 10) på Sør-Herøy. Eldstesønnen Jørgen overtok 2/3 av gården i 1880. Han var gift med Johanna Zahl Petersdatter fra Vefsn (?), Karen Munchs niese. Den yngre sønnen, Hans, ble gift med Ane Lorentsdatter fra Seljeholmen. De fikk utskilt husmannsplassen Seljeholmen (bnr. 8) som eget bruk i 1875.[6]

Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang drev gården mer eller mindre i fellesskap, de hadde henholdsvis 2/3 og 1/3 part i den. Bangs del ble etter hvert utskilt som eget bruk (bnr. 11 Stensvold). Jørgen Grønbech beskjeftiget seg mest med fiske og fiskeoppkjøp, og var eier av skøyte, jekta ”Anne-Marta" og de to notgavlene ”Eva” og ”Borghild”. Gårdsdriften falt dermed på kona Johanna Zahl, som heldigvis var av gammel bondeslekt og hadde god forstand på slikt. De hadde tre barn: Jensine, Halfred og Fridtjof. Jensine døde ganske ung, bare et par år etter at hun var konfirmert. Halfred og Fridtjof overtok gården i lag etter at Jørgen og Johanna var gått bort (henholdsvis i 1924 og 1932).[7]

Fridtjof giftet seg i 1912 med Borghild K. Jørgensen fra Lenningen på Sør-Herøy. Fridtjof var, i likhet med sin far, mest opptatt av fiskeri. Det var således Borghild og Halfred som sto for det meste av gårdsdriften. Halfred drev, i tillegg til gårdsdriften et trandamperi. Han var ugift, og overlot på sine eldre dager (i 1956) sin halvpart av gården til nevøen Reidar (Fridtjofs sønn), mot kår. Borghild døde i 1955, Fridtjof i 1962 og Halfred året etter. Reidars sønn Bård Grønbech overtok bruket i 1989.[8]

Bnr. 2 Tømmervik

Bruksnummer 2 ble kjøpt av brødrene Oluf og Helmer Tømmervik i 1899, for 4300 kroner og kår til selgeren, Andreas Bech Nilssen. Brødrene hadde kommet til Tenngården som slåttekarer om somrene tidlig på 1890-tallet. Fra 1894 leide de tomt hos Nilssen på bnr. 2, der de bygget butikken i 1896.[9]

I folketellingen for 1900 består husholdningen på gården av hele 18 personer: foruten Helmer selv med hustru Marie og barna Helga og Axel, broren Oluf og kona Indianna, ”forsørges af Sønnen” foreldrene Marasjes (sic) og Maren, to tjenestejenter og en barnepike. Dessuten bodde kårmannen Andreas Beck og kona Martha på gården, samt én innerst med kone og to barn, og én kvinne på ”offentlig forpleining”.[10] Oluf Tømmervik flyttet fra gården i 1905, for å starte egen landhandel på Austbø. Andelen i gården på Tenna solgte han imidlertid først til broren i 1922, for 1000 kroner.[11]

I folketellingen fra 1900 er Helmer oppført som ”landhandler og gårdbruker”. Men det var først og fremst som handelsmann Helmer Tømmervik markerte seg. Stedet lå lagelig til for mottak av fisk, og det var ikke andre som drev handel på Tenna rundt århundreskiftet. Bedriften, med krambu og fiskemottak i bygninger ved Tennsundet like nedenfor Tenngården, var på første halvdelen av 1900-tallet en av Herøys største i sin bransje.[12] Her ble det drevet landhandel, og mottak av fersk fisk og edderdun for eksport sørover.

Etter Helmer Tømmerviks død i 1953 ble forretningsvirksomheten ført videre av barna. Men samdriften mellom søsknene gjorde det vanskelig å ta beslutninger om utviklingen av bedriften, og tiden begynte å løpe fra virksomheten på det tekniske området. Butikken ble lagt ned på 1970-tallet, og gården ble solgt til Ragnar Sjåvik i 1979, mens jorda ble solgt som tilleggsjord til Unni og Arild Hansen på Tømmerbakken (bnr. 1).[13] Deler av butikkinnredningen og annet inventarium fra Tømmerviks butikk kan beskues på Herøy bygdesamling.

Utdypende artikkel: Helmer Tømmervik a/s

Seljeholmen

 
Seljeholmen på Tenna, tidlig 1930-tall.
Foto: Ukjent
 
Hans og Anne Grønbech på Seljeholmen, ca 1930.
Foto: Ukjent
 
Barn og svigerbarn av Hans og Anne Grønbech, fotografert ca 1915.
Foto: Ukjent
 
Huset og bakeriet til Robert Grønbech, Tenna.
Foto: Ukjent

Bnr. 8 Seljeholmen var opprinnelig en gammel husmannsplass under Tenngården (senere bnr. 6). Første gang Seljeholmen er nevnt er i to skifter fra 1748.[14]

Lorents Angel Christensen og Ane Lydia Arentsdatter overtok husmannsplassen på 1840-tallet, etter foreldrene hans. Lorents var fisker, og døde i 1866, Ane Lydia var jordmor og døde i 1907.[15] Den nest eldste datteren, Anne Katrine, ble i 1872 gift med Hans Antoni Grønbech, sønn av Jacob og Karen Munch Grønbech på Tenngården. Disse to overtok plassen, og satte opp det våningshuset som fortsatt står der. I 1875 ble Seljeholmen, sammen med den ene husmannsplassen i Larsstøen, utskilt fra Tenngården som et eget bruk. Selve delingen ble imidlertid foretatt av broren Jørgen Grønbech og svogeren Jørgen Bang mens Hans var borte på fiske. Sistnevnte var derfor ikke særlig blid når han kom hjem, og oppdaget at broren og svogeren hadde foretatt utskillingen uten å konsultere ham.[16]

Hans skal ha lånt 400 daler av moren Karen Munch for å bygge opp husene på gården. Han var ellers en driftig kar som dyrket opp store arealer, inkludert tørrlagte sandfjærer. Her fikk han åker ved å la drengene legge opp tang og torv fra myrene på Tømmerbakken. Broren Jørgen skal i denne anledning ha beskyldt Hans for å ha ”stjålet jord fra Vårherre”. Hans drev også med fiske, notdrift og fiskeoppkjøp, og ble dessuten Tennas første poståpner i 1908. Han forsøkte også å få bygget dampskipskai på "Flæsen" ved gården, men styrmennene i Helgelandske ville ikke grunnet sterk strøm. Post og gods, inkludert fisken fra Tømmervik, måtte derfor ekspederes ut til dampskipene ved hjelp av føringsbåt. Storbåtnaustet som nå står på bygdesamlingen er etter Hans Grønbech, og er flyttet fra Seljeholmen.[17] Hans og Anne døde i henholdsvis 1936 og 1939.[18]

Anne og Hans Grønbech hadde 13 barn, hvorav syv nådde voksen alder. I tillegg oppfostret de Annes niese. Sønnen Nikolai overtok postekspedisjonen etter faren i 1921, men flyttet til Aukra i 1938. [19] Datteren Alise var en kort tid lærerinne på Tenna, og er i folketellingen for 1910 oppført i husholdningen til broren Robert som "butikjomfru".[20] Robert Grønbech gikk tre år i bakerlære i Haugesund. Etter at han kom hjem igjen bygde han seg i 1906 bakeri på Tenna. Kombinert med dette drev han også landhandel. Robert var en usedvanlig omgjengelig mann, og butikken hans var et populært samlingssted. Sønnen Arild tok over butikkdriften etter at Robert døde i 1932, og sønnesønnen Arild Robert driver butikken videre i dag, nå som del av ICA-kjeden.[21] Hans og Annes datter Kathinka giftet seg med Hans Andreas Hanssen. De overtok selve gården i 1937 for 8000,- kroner og kår til Anne som var blitt enke året før. Sønnen Arne Andreas Hanssen bodde på og drev den i noen år. [22]

I 1943 tok to andre barnebarn av Anne og Hans over, denne gang Hans Antoni Grønbech (sønn av Nikolai Grønbech og Aslaug Karlsen) og hans kone Rakel Grønbech (datter av Robert Grønbech og Agnes Jensen). Fra 1948 av hadde også Hans Grønbech den yngre båt- og postekspedisjon på Seljeholmen, slik bestefaren hadde hatt. Etter at postkontoret på Tenna ble lagt ned i 1968 fikk han jobben som poståpner på hovedpostkontoret på Herøyholmen. [23]

Tennvalen

Tennvalen er nevnt som husmannsplass i manntallet fra 1701. Det var da to husmenn på gården, Morten Andersen, 60 år og Joen Persen, 50 år. I tillegg bodde 56 år gamle Stephen Persen her som innerst.[24]

Referanser

  1. G. K. Lysholm 1997, side 6.
  2. G. K. Lysholm 1997, side 6.
  3. G. K. Lysholm 1997, side 63.
  4. "Fogdens Manntall 1701", side 20; "Prestens Manntall 1666", side 16.
  5. G. K. Lysholm 1997, sidene 115, 118-119.
  6. G. K. Lysholm 1997, sidene 120, 147-148.
  7. G. K. Lysholm 1997, sidene 115-116, 120-122.
  8. G. K. Lysholm 1997, sidene 115, 120-122, 124.
  9. P. Solheim u.å.
  10. Folketellingen for 1900
  11. G. K. Lysholm 1997, side 64; P. Solheim u.å.
  12. G. K. Lysholm 1997, side 64.
  13. B. Evensen 2010; G. K. Lysholm 1997, side 64.
  14. G. K. Lysholm 1997, side 147.
  15. G. K. Lysholm 1997, side 152.
  16. G. K. Lysholm 1997, side 147.
  17. G. K. Lysholm 1997, sidene 147-148.
  18. G. K. Lysholm 1997, side 154.
  19. G. K. Lysholm 1997, side 153.
  20. Folketellingen for 1910; G. K. Lysholm 1997, side 154.
  21. G. K. Lysholm 1997, sidene 157-158.
  22. G. K. Lysholm 1997, sidene 148 og 159-160.
  23. G. K. Lysholm 1997, sidene 148 og 156.
  24. "Fogdens Manntall 1701", side 22.

Kilder

  • Evensen, Børge: "Tømmervik på Tenna". Herøyfjerdingen nr. 4, 2010.
  • Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring, tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
  • Lysholm, Gerd Karin: Tenna gnr. 3 i Herøy. Herøy Historierlag, 1997.
  • Solheim, Paul: upubliserte gårdshistorier, uten årstall.
  • Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering, tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy Historielag, 1998.