Thomas Hammond (1630–1681)

Thomas Hammond (født 1630 i England, død april 1681 i Trondheim) var kjøpmann, trelasthandler og skogeier i Trondheim. Hammond slo seg opp som en av de ledende forretningsmenn i Trondheim på 1600-tallet, og la mye av grunnlaget for dattersønnen Thomas Albertsen Angells formue.

Slekt og familie

Han var sønn av godseier i Suffolk Edward Hammond (omkr. 1595–omkr. 1660).

I 1659 ble han gift med Elisabeth Henriksdatter Sommerschild (d. 1682), datter av kjøpmann og rådmann i Trondheim Henrik Sommerschild og Anna Rørichsdatter.

Paret fikk fire døtre og tre sønner:

• Thomas Hammond
• Edvard Hammond (1668–1711), stiftamtmann.
• Sara Hammond (1672–1717). Gift med Albert Lorentzen Angell, mor til Thomas Albertsen Angell.
• Lydia Hammond (f. 1676), gift med borgermester Hans Christian Hagerup, mor til overbergamtsforvalter Joachim Hagerup.
• Elisabeth Hammond, gift med Morten Lorentzen Angell.
• Anne Hammond.
• Johan Hammond.

Karriere

Han kom trolig til Trondheim som følge av trelasthandel mellom Trondheim og England. Broren John Hammond var kjøpmann i London, og en viktig samarbeidspartner. Det har blitt hevda at han måtte flykte fra England fordi han var medlem av domstolen som dømte Karl I til døden, men dette har blitt avkrefta.

Gjennom svigerfaren Henrik Sommerschild fikk han viktige kontakter i byen. Sommerschild het opprinnelig Sommerscales og var også fra England; i Trondheim var han kjent som «Henrik Engelskmann». I begynnelsen kjøpte han trelast fra bønder og eksporterte til England. Etter hvert begynte han å kjøpe opp jord- og skogeiendommer, og drev sagbruk. Han tok blant annet over eiendommer i Trøndelag og Nord-Norge fra Joachim Irgens og Henrik Müller, som hadde overtatt tidligere krongods.

Han hadde sin bolig i kjøpmannsstrøket ved Nidelva. Hammond hadde to brygger med sjøboder, en på bysida og en på Bakklandet. Alt unntatt brygga på Bakklandet gikk tapt i bybrannen i april 1681 - og Hammond døde i brannen. En del ting som lå i en murt kjeller under bygården ble også redda, og det skal der ha vært «en merkelig stor summa penger». Alle regnskap og skjøter gikk tapt, og Hammond kunne jo ikke bidra til å gjenskape noe. Dermed ble det vanskelig å kreve inn de store utestående beløpene han hadde, og det ble gjennom flere år rettssaker mellom arvinger og debitorer. De største verdiene lå allikevel i eiendommer utafor byen, så det meste av formuen var intakt.

Thomas Hammond ble gravlagt i Nidarosdomen. Hans enke Elisabeth tok hans død svært hardt, og det gjorde det nok ikke enklere for henne at de mista alle sine eiendeler i byen. Hun døde sommeren etter, og det ble sagt at hun hadde kasta seg i elva. Selv om det muligens var selvmord ble det gitt tillatelse til å gravlegge henne i domkirken.

Litteratur

• Bull, Ida: Thomas Hammond i Norsk biografisk leksikon.
• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.