Thorvald Klaveness (1844–1915): Forskjell mellom sideversjoner
m (Cnyborg flyttet siden Thorvald Klaveness til Thorvald Klaveness (1844–1915) over en omdirigering uten å etterlate en omdirigering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Thorvald Klaveness (1844–1915)|Thorvald Klaveness]]''' ( | {{thumb|Thorvald Klaveness.jpg|Thorvald Klaveness med kommandørkorset til [[St. Olavs Orden]], maleri av Wilhelm Holter etter fotografi fra 1910.|[[Oslo Museum]]|1916}} | ||
{{thumb|Sogneprest Klaveness Bauta - no-nb digifoto 20160405 00110 NB NS NM 09915.jpg|Klaveness' gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1915-1930}} | |||
'''[[Thorvald Klaveness (1844–1915)|Thorvald Klaveness]]''' (født [[22. september]] [[1844]] i [[Sandar]], død [[17. februar]] [[1915]] i [[Kristiania]]) var en sentral teolog og prest ved innledningen av 1900-tallet. | |||
Han var sønn av skipsreder Aake Torsson Klaveness (1801–1853) og Antonette Hagemann (1801–1883), og ble gift 4. januar 1871 med [[Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843–1935)|Barbra Henriette Landmark Hvoslef]] (1843–1935) og var blant annet onkel til skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] (1874–1958). | |||
Han tok teologisk embetseksamen i 1867, og ble fra 1868 redaktør av ''Fædrelandet''. I 1874 ble han residerende kapellan i Eidsberg, og var i årene 1877–1883 medredaktør av ''Luthersk Kirketidende'', fra 1882 residerende kapellan i Halden, fra 1892 sogneprest i [[Gamlebyen menighet|Gamlebyen]], da Oslo menighet og fra 1898, ni år før sognekirken ble innviet, og fram til sin død var han den første sognepresten i Frogner menighet i Kristiania. | |||
Han var aktiv i kirkepolitikk og kulturdebatt og var en ettersøkt predikanter. Som en rekke andre sentrale teologer på denne tiden, gikk han gjennom en utvikling fra ortodoksi og pietisme til et moderne liberalt standpunkt. | |||
I 1894 grunnla han ''For Kirke og Kultur'' sammen med [[Christopher Bruun]]. | |||
I 1908 ble han formann i den offentlige Kirkekommissionen og preget dermed utviklingen av det kirkelige reformarbeid. Han ønsket ikke en «fri folkekirke», men å reformere statskirken innenfor dens rammer, slik at de gamle tvangsordninger ble opphevet og at lokale menigheter fikk større myndighet. | |||
==Kilder== | |||
* [https://snl.no/Thorvald_Klaveness Thorvald Klaveness] i ''[[Store norske leksikon]]'' | |||
* [https://nbl.snl.no/Thorvald_Klaveness Thorvald Klaveness] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | |||
* {{hbr1-1|pf01036392078243|Thorvald Klaveness}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Klaveness, Thorvald}} | {{DEFAULTSORT:Klaveness, Thorvald}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Teologer]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | |||
[[Kategori:Sandar]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1844]] | [[Kategori:Fødsler i 1844]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1915]] | [[Kategori:Dødsfall i 1915]] | ||
{{bm}} | |||
{{ | |||
Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 06:14
Thorvald Klaveness (født 22. september 1844 i Sandar, død 17. februar 1915 i Kristiania) var en sentral teolog og prest ved innledningen av 1900-tallet.
Han var sønn av skipsreder Aake Torsson Klaveness (1801–1853) og Antonette Hagemann (1801–1883), og ble gift 4. januar 1871 med Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843–1935) og var blant annet onkel til skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958).
Han tok teologisk embetseksamen i 1867, og ble fra 1868 redaktør av Fædrelandet. I 1874 ble han residerende kapellan i Eidsberg, og var i årene 1877–1883 medredaktør av Luthersk Kirketidende, fra 1882 residerende kapellan i Halden, fra 1892 sogneprest i Gamlebyen, da Oslo menighet og fra 1898, ni år før sognekirken ble innviet, og fram til sin død var han den første sognepresten i Frogner menighet i Kristiania.
Han var aktiv i kirkepolitikk og kulturdebatt og var en ettersøkt predikanter. Som en rekke andre sentrale teologer på denne tiden, gikk han gjennom en utvikling fra ortodoksi og pietisme til et moderne liberalt standpunkt.
I 1894 grunnla han For Kirke og Kultur sammen med Christopher Bruun.
I 1908 ble han formann i den offentlige Kirkekommissionen og preget dermed utviklingen av det kirkelige reformarbeid. Han ønsket ikke en «fri folkekirke», men å reformere statskirken innenfor dens rammer, slik at de gamle tvangsordninger ble opphevet og at lokale menigheter fikk større myndighet.