Tjeldsundferga: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Tjeldsundferga ca 1930.jpg|Den første bilførende ferga over Tjeldsundet kom ca. [[1930]]. Opprinnelig het den «Prillarguri», men ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I».}}</onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Tjeldsundferga ca 1952.jpg|Tjeldsundfergen II sørget i mange år for fastlandsforbindelsen til Hinnøya.|Utlånt av Gjertrud Ervik, Harstad.}} | ||
{{ | {{Thumb|Tjeldsundfergen_i 1941.jpg|[[Tjeldsundfergen II]] under okkupasjonstida. Nr. 2 fra venstre er Reidar Hansen, f. 1905 i [[Brønnøysund]]. Han var blitt beordret til fergetjeneste. De andre på bildet er foreløpig ukjent.|Utlånt av Hildur Mathisen, 9433 Sørvik.}} | ||
{{ | {{Thumb|Tjeldsundfergen III.jpg|«Tjeldsundfergen III» fungerte fra [[1983]] til 2013 som stasjonært serveringssted ved Oslo Rådhus.|[[Gunnar Reppen]] 2009.}} | ||
'''Tjeldsundferga''' var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i [[Tjeldsundet]]. Den startet i [[1911]] da Ole Arntsen på [[Steinsland]] etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og [[Lilleng]] og [[Leikvik]] på [[Hinnøya]]. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. | <onlyinclude>'''[[Tjeldsundferga]]''' var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i [[Tjeldsundet]]. Den startet i [[1911]] da Ole Arntsen på [[Steinsland (Skånland)|Steinsland]] etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og [[Lilleng]] og [[Leikvik]] på [[Hinnøya]]. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. </onlyinclude> | ||
I [[1930]] ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler [[Edvin Thorbergsen]] som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til [[Harstad og Oppland Fergeselskap AS]] | <onlyinclude>I [[1930]] ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler [[Edvin Thorbergsen]] som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til [[Harstad og Oppland Fergeselskap AS]]. Denne ferga var i drift til [[1938]], og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i [[1937]]-[[1938]] og modernisert på [[1950]]-tallet. </onlyinclude> | ||
Denne ferga var i drift til [[1938]], og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i [[1937]]-[[1938]] og modernisert på [[1950]]-tallet. | |||
Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I [[1953]] fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I [[1961]] var tallet steget til 56.500. Det var personbiltrafikken som økte absolutt mest. I 1961 var trafikkøkningen på hele 23%, mens personbiltrafikken økte med 35%. Det siste driftsåret (1966) før Tjeldsundbrua åpnet fraktet ferga ca. 84.300 biler. Til sammenlikning passerte 428.300 biler Tjeldsundbrua i 1980. | <onlyinclude>Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I [[1953]] fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I [[1961]] var tallet steget til 56.500. </onlyinclude> Det var personbiltrafikken som økte absolutt mest. I 1961 var trafikkøkningen på hele 23%, mens personbiltrafikken økte med 35%. Det siste driftsåret (1966) før Tjeldsundbrua åpnet fraktet ferga ca. 84.300 biler. Til sammenlikning passerte 428.300 biler Tjeldsundbrua i [[1980]]. | ||
Fergekaiene på | Fergekaiene på Steinsland og Lilleng, noen hundre meter sør for [[Tjeldsundbrua]], eksisterer fremdeles og er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. | ||
I oktober [[1967]] ble fergeforbindelsen over Tjeldsundet nedlagt da [[Tjeldsundbrua]] stod ferdig. | I oktober [[1967]] ble fergeforbindelsen over Tjeldsundet nedlagt da [[Tjeldsundbrua]] stod ferdig. | ||
== M/F «Tjeldsundferjen II» == | |||
Bygd [[1938]] ved Gravdal Skibsbyggeri & Trelastforretning, Sunde i [[Sunnhordland]]. Kjenningssignal: LJWQ, Tonnasje: 52 Brt., Byggenummer: 291. Bil- og passasjerferge, bygd i tre og levert som «Tjeldsundferjen 2» til [[Harstad Oplands Ferjeselskap A/S |Harstad Oplands Ferjeselskap A/S]], [[Harstad]]. Hadde opprinnelig en 72 HK. M.A.N. dieselmotor. Satt i fart mellom Lilleng og Steinsland. Solgt [[1967]] til Kveøy Fergeselskap A/L, Borkenes. Registrert i Harstad og omdøpt «Kveøyferga». Satt i fart mellom Borkenes og Kveøy. Fikk [[1977]] innsatt en ny Volvo Penta dieselmotor. Solgt i [[1979]] til Scanor A/S (Roar Susæg) [[Svolvær]] uten navneskifte for bruk som arbeidsbåt. Solgt 1988 til Kristian Ellingsen, Hopen, Vågan i Lofoten. Registrert i Svolvær uten navneskifte. Sank 1988 ved kai i Hopen etter lekkasje i forbindelse med fjerning av motoren før skroget skulle brukes som flytebrygge. Eieren døde [[1989]] i en fallulykke. Skroget ble brakt flott, slept ut og senket på 20 meters dybde. Strøket fra skipsregisteret først i [[2001]].(Navnet også skrevet «Tjeldsundferjen 2»). | |||
== «Tjeldsundfergen III» ble serveringssted i Oslo == | == «Tjeldsundfergen III» ble serveringssted i Oslo == | ||
En av fergene, «Tjeldsundfergen III», ble bygd ved [[Danielsens Båtbyggeri]] i [[Harstad]] i [[1954]] og var 25,9 m lang, 7,7 m bred og stakk 2,9 m dypt. Den kunne frakte 300 passasjerer og hadde en maksfart på åtte knop. Den trafikkerte strekningen Steinsland-Lilleng (over Tjeldsundet) fra [[1954]] til [[1967]], Refsnes-Flesnes (i [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]]) fra [[1967]] til [[1971]] og sist Kveøy-Borkenes (i Kvæfjord) fra [[1978]] til [[1982]]. | En av fergene, «Tjeldsundfergen III», ble bygd ved [[Danielsens Båtbyggeri]] i [[Harstad]] i [[1954]] og var 25,9 m lang, 7,7 m bred og stakk 2,9 m dypt. Den kunne frakte 300 passasjerer og hadde en maksfart på åtte knop. Den trafikkerte strekningen Steinsland-Lilleng (over Tjeldsundet) fra [[1954]] til [[1967]], Refsnes-Flesnes (i [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]]) fra [[1967]] til [[1971]] og sist Kveøy-Borkenes (i Kvæfjord) fra [[1978]] til [[1982]]. | ||
I [[1983]] ble ferga sendt til Oslo for å gjøre tjeneste som stasjonær restaurantbåt ved Rådhusbrygge 1, like nedenfor [[Akershus festning]]. Båten fikk i [[2005]] sin egen venneforening med 268 betalende medlemmer (i [[2007]]). Venneforeningen hadde egen nettside. I januar [[2008]] sank den ved brygga etter å ha mistet strømmen til lensepumpa. Bare styrehuset var da synlig over vann. I flere måneder lå den slik før den nye eieren hevet den og gjorde den klar for sommersesongen. I 2013 sank den imidlertid på nytt uten at man vet årsaken. I august 2014 ble det gjort forsøk på å heve den, men det gikk galt ved at løftet sviktet og båten falt ned og knakk i to. | I [[1983]] ble ferga sendt til [[Oslo]] for å gjøre tjeneste som stasjonær restaurantbåt ved Rådhusbrygge 1, like nedenfor [[Akershus festning]]. Båten fikk i [[2005]] sin egen venneforening med 268 betalende medlemmer (i [[2007]]). Venneforeningen hadde egen nettside. I januar [[2008]] sank den ved brygga etter å ha mistet strømmen til lensepumpa. Bare styrehuset var da synlig over vann. I flere måneder lå den slik før den nye eieren hevet den og gjorde den klar for sommersesongen. I [[2013]] sank den imidlertid på nytt uten at man vet årsaken. I august [[2014]] ble det gjort forsøk på å heve den, men det gikk galt ved at løftet sviktet og båten falt ned og knakk i to. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 24: | Linje 27: | ||
*''Norges handelskalender [[1936]]-[[1937]]''. [[Oslo]] [[1935]]. | *''Norges handelskalender [[1936]]-[[1937]]''. [[Oslo]] [[1935]]. | ||
*[[Aftenposten]] 24. august 2014, side 7. | *[[Aftenposten]] 24. august 2014, side 7. | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
*Norsk Maritimt Museum. | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
| Linje 33: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1911]] | [[Kategori:Etableringer i 1911]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1967]] | [[Kategori:Opphør i 1967]] | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Tjeldsundferga var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet. Den startet i 1911 da Ole Arntsen på Steinsland etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og Lilleng og Leikvik på Hinnøya. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet.
I 1930 ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler Edvin Thorbergsen som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til Harstad og Oppland Fergeselskap AS. Denne ferga var i drift til 1938, og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i 1937-1938 og modernisert på 1950-tallet.
Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I 1953 fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I 1961 var tallet steget til 56.500. Det var personbiltrafikken som økte absolutt mest. I 1961 var trafikkøkningen på hele 23%, mens personbiltrafikken økte med 35%. Det siste driftsåret (1966) før Tjeldsundbrua åpnet fraktet ferga ca. 84.300 biler. Til sammenlikning passerte 428.300 biler Tjeldsundbrua i 1980.
Fergekaiene på Steinsland og Lilleng, noen hundre meter sør for Tjeldsundbrua, eksisterer fremdeles og er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
I oktober 1967 ble fergeforbindelsen over Tjeldsundet nedlagt da Tjeldsundbrua stod ferdig.
M/F «Tjeldsundferjen II»
Bygd 1938 ved Gravdal Skibsbyggeri & Trelastforretning, Sunde i Sunnhordland. Kjenningssignal: LJWQ, Tonnasje: 52 Brt., Byggenummer: 291. Bil- og passasjerferge, bygd i tre og levert som «Tjeldsundferjen 2» til Harstad Oplands Ferjeselskap A/S, Harstad. Hadde opprinnelig en 72 HK. M.A.N. dieselmotor. Satt i fart mellom Lilleng og Steinsland. Solgt 1967 til Kveøy Fergeselskap A/L, Borkenes. Registrert i Harstad og omdøpt «Kveøyferga». Satt i fart mellom Borkenes og Kveøy. Fikk 1977 innsatt en ny Volvo Penta dieselmotor. Solgt i 1979 til Scanor A/S (Roar Susæg) Svolvær uten navneskifte for bruk som arbeidsbåt. Solgt 1988 til Kristian Ellingsen, Hopen, Vågan i Lofoten. Registrert i Svolvær uten navneskifte. Sank 1988 ved kai i Hopen etter lekkasje i forbindelse med fjerning av motoren før skroget skulle brukes som flytebrygge. Eieren døde 1989 i en fallulykke. Skroget ble brakt flott, slept ut og senket på 20 meters dybde. Strøket fra skipsregisteret først i 2001.(Navnet også skrevet «Tjeldsundferjen 2»).
«Tjeldsundfergen III» ble serveringssted i Oslo
En av fergene, «Tjeldsundfergen III», ble bygd ved Danielsens Båtbyggeri i Harstad i 1954 og var 25,9 m lang, 7,7 m bred og stakk 2,9 m dypt. Den kunne frakte 300 passasjerer og hadde en maksfart på åtte knop. Den trafikkerte strekningen Steinsland-Lilleng (over Tjeldsundet) fra 1954 til 1967, Refsnes-Flesnes (i Kvæfjord) fra 1967 til 1971 og sist Kveøy-Borkenes (i Kvæfjord) fra 1978 til 1982.
I 1983 ble ferga sendt til Oslo for å gjøre tjeneste som stasjonær restaurantbåt ved Rådhusbrygge 1, like nedenfor Akershus festning. Båten fikk i 2005 sin egen venneforening med 268 betalende medlemmer (i 2007). Venneforeningen hadde egen nettside. I januar 2008 sank den ved brygga etter å ha mistet strømmen til lensepumpa. Bare styrehuset var da synlig over vann. I flere måneder lå den slik før den nye eieren hevet den og gjorde den klar for sommersesongen. I 2013 sank den imidlertid på nytt uten at man vet årsaken. I august 2014 ble det gjort forsøk på å heve den, men det gikk galt ved at løftet sviktet og båten falt ned og knakk i to.
Kilder
- Harstad Tidende 7. januar 2008.
- Diverse opplysninger fra Internett.
- Norges handelskalender 1936-1937. Oslo 1935.
- Aftenposten 24. august 2014, side 7.
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Norsk Maritimt Museum.