Tollbugata 4 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:


=== Eiendommen i 1766 ===
=== Eiendommen i 1766 ===
Nr. 227


==== Nr. 227 ====
Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munche`s eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784), og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)|Søren Rasmusen Munch]] (1686–1748), stamfaren til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref>
Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munche`s eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784), og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)|Søren Rasmusen Munch]] (1686–1748), stamfaren til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref>


Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en "vedhammer", et vedskjul å 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).
Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en "vedhammer", et vedskjul å 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).


Nr. 228
==== Nr. 228 ====
 
På denne adressen, men mot Tollbugata lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var i Anders Køya sin eie. Byggene var taksert til 40 riksdaler samlet, og bestod av en  1 etg forbygning av mur (taksert ti 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbyggning. Verdisettingen av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.
På denne adressen, men mot Tollbugata lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var i Anders Køya sin eie. Byggene var taksert til 40 riksdaler samlet, og bestod av en  1 etg forbygning av mur (taksert ti 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbyggning. Verdisettingen av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.


Til denne eiendommen lå også denne delen av byens Corps de Guard, altså vaktpost. I branntakstforberedelsne i 1766 ble denne beskrivet som en enetasjes grunnmursbyggning taksert til 320 riksdaler
Til denne eiendommen lå også denne delen av byens Corps de Guard, altså vaktpost. I branntakstforberedelsne i 1766 ble denne beskrivet som en enetasjes grunnmursbyggning taksert til 320 riksdaler


Eiendommen i 1797
=== Eiendommen i 1797 ===
I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms sin eie. Byggene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, og rom for betjeningen, samt tre som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakkbygningen en vognremisse (vognskur), vedskul og høyloft.
{| class="wikitable"
!<abbr>LN</abbr>
!Type
!Verdi
!Beskrivelse
|-
| rowspan="11" |1
| rowspan="11" |Bygning
| rowspan="11" |2200
| rowspan="11" |1. En Bygning af Bindingsverk med Vinkel ind til Gaarden 2 Etager Høj med Steentag og hvorunder ere 3de Grundmuret Bjelkekjeldere i Bygningen 6 Værelser alle betrukne og gibsede Kjøkken med Skorsteen og Bagerovn Spisekammer Drengestue Pigekammer og 3de andre Værelser med istaaende 9 Jernkakkelovne hvoraf 5 dobbelte og 4 enkelte. 8 Fag Vinduer til Gaden og 13 Fag til Gaarden al i god og forsvarlig stand - 2200Rd
|-
|-
|-
|-
|-
|-
|-
|-
|-
|-
|-
| rowspan="4" |2
| rowspan="4" |Bakbygning
| rowspan="4" |300
| rowspan="4" |2. En Bagbygning af Bindingsverk og Steen-Tag 2 Etager hvorudi en Vognremisse og Veedskiuler med Lofter til Hø og videre ellers forsvarlig stand var taxeret for - 300Rd
|-
|-
|-
|}
 
Eiendommen var på slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet kjent som Thomsegården etter eieren. I følge historikeren Alf Collet ble stedet ikke bare anbefalt av utlendinger på reise, men var også et populært tilholdssted for byens bedre lag. Her hadde de festlige sammenkomster, og faste klubbselskap hvor man møttes bl.a. for å spille kort. Fra 1816 til 1821 hadde også Studentersamfunnet sitt lokale i Thomsegården.[1]


Beboere i 1801
=== Beboere i 1801 ===
Her er det foreløbig lenket feil


==Referanser==
==Referanser==


<references/>
<references />


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==

Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 09:23

Tollbugata 4
Dagens adresse: Tollbugata 4
Område: Kvadraturen, søndre kvarter
Sokn: Domkirkemenigheten
Kommune: Oslo
Gnr./bnr.: 207/343
Gammelt matrikkelnr.: 227, 228
Folketellinger: 1801
Branntakster: 1766; 1766, 1797

Tollbugata 4 er en eiendom i Kvadraturen i Oslo. Til 1930 sto Thomsegården her. Adressen består av to tidligere gnr./bnr. 207 og 343

Eiendommen i 1766

Nr. 227

Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munche`s eie. Hun het Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784), og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann den forhenværende sjøoffiseren Søren Rasmusen Munch (1686–1748), stamfaren til slekta Munch.[1]

Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en "vedhammer", et vedskjul å 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).

Nr. 228

På denne adressen, men mot Tollbugata lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var i Anders Køya sin eie. Byggene var taksert til 40 riksdaler samlet, og bestod av en 1 etg forbygning av mur (taksert ti 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbyggning. Verdisettingen av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.

Til denne eiendommen lå også denne delen av byens Corps de Guard, altså vaktpost. I branntakstforberedelsne i 1766 ble denne beskrivet som en enetasjes grunnmursbyggning taksert til 320 riksdaler

Eiendommen i 1797

I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms sin eie. Byggene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, og rom for betjeningen, samt tre som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakkbygningen en vognremisse (vognskur), vedskul og høyloft.

LN Type Verdi Beskrivelse
1 Bygning 2200 1. En Bygning af Bindingsverk med Vinkel ind til Gaarden 2 Etager Høj med Steentag og hvorunder ere 3de Grundmuret Bjelkekjeldere i Bygningen 6 Værelser alle betrukne og gibsede Kjøkken med Skorsteen og Bagerovn Spisekammer Drengestue Pigekammer og 3de andre Værelser med istaaende 9 Jernkakkelovne hvoraf 5 dobbelte og 4 enkelte. 8 Fag Vinduer til Gaden og 13 Fag til Gaarden al i god og forsvarlig stand - 2200Rd
2 Bakbygning 300 2. En Bagbygning af Bindingsverk og Steen-Tag 2 Etager hvorudi en Vognremisse og Veedskiuler med Lofter til Hø og videre ellers forsvarlig stand var taxeret for - 300Rd

Eiendommen var på slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet kjent som Thomsegården etter eieren. I følge historikeren Alf Collet ble stedet ikke bare anbefalt av utlendinger på reise, men var også et populært tilholdssted for byens bedre lag. Her hadde de festlige sammenkomster, og faste klubbselskap hvor man møttes bl.a. for å spille kort. Fra 1816 til 1821 hadde også Studentersamfunnet sitt lokale i Thomsegården.[1]

Beboere i 1801

Her er det foreløbig lenket feil

Referanser

  1. ↑ Collett 1909: 374–375 og Norske Slægter 1915: 178.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tollbugata_4_(Oslo)&oldid=1083867»