Tollbugata 4 (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tollbugata 4
Dagens adresse: Tollbugata 4
Område: Kvadraturen, søndre kvarter
Sokn: Domkirkemenigheten
Kommune: Oslo
Gnr./bnr.: 207/343
Gammelt matrikkelnr.: 227, 228
Folketellinger: 1801
Branntakster: 1766; 1766, 1797

Tollbugata 4 er en eiendom i Kvadraturen i Oslo. Til 1930 sto Thomsegården her. Adressen består av to tidligere gnr./bnr. 207 og 343, og ligger på hjørnet av Tollbugata og Fred. Olsens gate.

Eiendommen i 1766

Nr. 227

Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munche`s eie. Hun het Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784), og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann den forhenværende sjøoffiseren Søren Rasmusen Munch (1686–1748), stamfaren til slekta Munch.[1]

Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en "vedhammer", et vedskjul å 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).

Eiendommen lå i følge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.

Nr. 228

På denne adressen, men mot Tollbugata lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var i Anders Køya sin eie. Byggene var taksert til 640 riksdaler samlet, og bestod av en 1 etg forbygning av mur (taksert ti 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbyggning. Verdisettingen av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.

Til denne eiendommen lå også denne delen av byens Corps de Guard, altså vaktpost. I branntakstforberedelsne i 1766 ble denne beskrivet som en enetasjes grunnmursbyggning taksert til 320 riksdaler

Eiendommen i 1797

I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms sin eie. Sammenligner man bygningsmassen med det som er registrert på adressen i 1766 er det trolig at eiendommene er slått sammen. Bygningsmassen registrert på nr 228 synes å være relativt lik den for nr. 227 i 1766, samtidig som et kart fra 1830 og et register fra 1787 omtaler eiendommene under ett.[2]

Byggene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, og rom for betjeningen, samt tre som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakkbygningen en vognremisse (vognskur), vedskul og høyloft.

Eiendommen i branntaksten i 1797
LN Type Verdi Beskrivelse
1 Bygning 2200 1. En Bygning af Bindingsverk med Vinkel ind til Gaarden 2 Etager Høj med Steentag og hvorunder ere 3de Grundmuret Bjelkekjeldere i Bygningen 6 Værelser alle betrukne og gibsede Kjøkken med Skorsteen og Bagerovn Spisekammer Drengestue Pigekammer og 3de andre Værelser med istaaende 9 Jernkakkelovne hvoraf 5 dobbelte og 4 enkelte. 8 Fag Vinduer til Gaden og 13 Fag til Gaarden al i god og forsvarlig stand - 2200Rd
2 Bakbygning 300 2. En Bagbygning af Bindingsverk og Steen-Tag 2 Etager hvorudi en Vognremisse og Veedskiuler med Lofter til Hø og videre ellers forsvarlig stand var taxeret for - 300Rd

Eiendommen var på slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet kjent som Thomsegården etter eieren. I følge historikeren Alf Collet ble stedet ikke bare anbefalt av utlendinger på reise, men var også et populært tilholdssted for byens bedre lag. Her hadde de festlige sammenkomster, og faste klubbselskap hvor man møttes bl.a. for å spille kort. Fra 1816 til 1821 hadde også Studentersamfunnet sitt lokale i Thomsegården.[1]

Beboere i 1801

I folketellingen i 1801 bodde det 15 personer fordelt på to hushold på eiendommen.[3] Fredrich Thoms bodde der fremdeles, og folketellingen viser at han bodde der med sin kone Isabelle Ravild, deres tre barn, samt 8 tjenestefolk. Det kan antas at alle hadde sitt virke i tilknytning til gjestgiveriet. et lite hushold på to personer leide også rom. Husholdsoverhodet i det var Petronelle Pedersdatter som ernærte seg med marketenteri.

Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801
Navn Alder Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Husnr. 1801 Husstand Eiendom 2017 Død HBR Merknader
Friderich Thoms 45 1756 - Huusbonde Begge i første ægteskab Traktøer og kiøbmand 227 2 Tollbugata 4 HBR
Isabelle Ravild 50 1751 - Hans koene Begge i første ægteskab - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Christiana Fridericha Friderichsdatter* 18 1783 - Deres datter Ugivt - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Maren Thoms 16 1785 - Deres datter Ugivt - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Bernt August Fridrich Thoms 13 1788 - Deres søn Ugivt - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Marthe Andersdatter 46 1755 - Tienestefolk Ugivt - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Inger Sophie 22 1779 - Tienestefolk Ugivt - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Marthe Maria 35 1766 - Tienestefolk Ugivt - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Else Sørensdatter 27 1774 - Tienestefolk Ugivt - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Kari Hansdatter 24 1777 - Tienestefolk Ugivt - 227 2 Tollbugata 4 HBR
Christopher Hansen 25 1776 - Tienestefolk Ugivt Tiener 227 2 Tollbugata 4 HBR
Gunder Ottosen 28 1773 - Tienestefolk Ugivt Tiener 227 2 Tollbugata 4 HBR
Embreth Johannesen 26 1775 - Tienestefolk Ugivt Gaardskarl 227 2 Tollbugata 4 HBR
Petronelle Pedersdatter 66 1735 - Til leye Enke efter første ægteskab Ernærer sig ved marketenteri 227 3 Tollbugata 4 HBR
Kiel Pedersen Havelsruud 23 1778 - Hendes søn Ugivt - 227 3 Tollbugata 4 HBR

Referanser

  1. Collett 1909: 374–375 og Norske Slægter 1915: 178.
  2. https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/001_002.jpg og RA, Rentekammeret inntil 1814, Byregnskaper, Kristiania, Kontribusjonsregnskaper 1736
  3. Merk: Her er det foreløbig feil i digitalarkivet. Originalen viser at husholdssammensettningen var som den skissert over.

Litteratur og kilder


Oslo havn 1798 logo.png
Tollbugata 4 (Oslo) er opprinnelig skrevet som en del av prosjektet Oslo havn 1798 og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Se også Branntakstprosjektet for liknende artikler.