Tullinløkka

Tullinløkka sett fra Kristian IVs gate mot Kristian Augusts gate og Historisk museum.

Foto: Chris Nyborg (2013).

Litografi som viser utstillingsområdeneunder Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av Nasjonalgalleriet, også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen Slottsparken med Nisseberget med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved Kristian IVs gate var «retirader» (toalettbygning). Norges Geografiske Opmaaling øverste høyre hjørne. Historisk museum er ikke bygget ennå (1898–1902).
C.B./Oslo Museum(1883)

Tullinløkka er nå opparbeida til park.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Tullinløkka er en plass i Oslo sentrum. Den avgrenses av Nasjonalgalleriet, Historisk museum, Kristian Augusts gate og Kristian IVs gate. Plassen har navn etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin. Han var sønn av dikter Christian Braunmann Tullin, som har gitt navn til Tullins gate og sønnesønn av Guldbrand Hansen Tullin som ga navn til Tullinbjerget. Navneleddet «løkke» viser ikke til at dette var en egen byløkke, men til at eiendommen ble utskilt fra Ruseløkken. Claus Tullin eide Ruseløkken fra 1807, og staten overtok i 1837. I 1869 ble så Tullinløkka utskilt.

I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til Norges Geografiske Opmaaling, senere Statens Kunstakademi.

Utdypende artikkel: Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883

Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883, der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på velosiped, etter at Kristiania Velocipedklub hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi Bjørnstjerne Bjørnson. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen.

I nyere tid har det blitt lagt flere planer for bruk av Tullinløkka. Den var lenge offentlig parkeringsplass. Flere forslag ble behandla, men hver gang endte det med at planene ble stoppa. En av de planene som kom lengst var et tilbygg som sammenføyer Nasjonalgalleriet og Historisk museum.

I 2005 ble Tullinløkka benyttet til en stor utstilling kalt Kyss frosken, og parkeringen ble i den forbindelse fjernet. Som del av utstillingen ble det satt opp et midlertidig kunstlokale langs Kristian IVs gate, kalt Kunsthallen, som sto fram til 2011.

I 2009 det ble vedtatt at Nasjonalgalleriet skal flytte til et nybygg ved Vestbanen. Status pr. 2014 er at plassen er opparbeida som park, og at den trolig vil bli bevart slik. Det er etablert noen parkeringsplasser i tilknytning til plassen, men ikke på langt nær i samme omfang som før 2005.

Galleri

• 

  På dette postkortet ser man Tullinløkka som en stor, åpen plass mellom Universitetet og bygningene i Kristian Augusts gate.

  Foto: Per Adolf Thorén
• 

  O. Jakobsons Maskinverksted på Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883.

  Foto: Ludwik Szacinski De Ravicz/Oslo Museum (1883).
• 

  Fra utstillingen Kyss frosken på Tullinløkka i 2005, da et midlertidig kunstlokale ble satt opp (revet 2011).

  Foto: Stig Rune Pedersen

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Artikkel osloby.no 12. oktober 2011: Krangleplass i 160 år.