Ullevål (Oslo gnr. 47)

Ullevål er en tidligere gård i Oslo. Det gamle hovedbølet er Store Ullevål, bruksnummer 72, mens Lille Ullevål, bruksnummer 7, ble fradelt i 1837. Det ble også skilt ut flere andre bruk. Det aller meste av gårdens eiendom er utbygd; Ullevål sykehus ligger på grunn fra både Store og Lille Ullevål og fra andre gårder, og vi finner også blant annet Ullevaal stadion og Ullevål hageby i området.

Ullevål
1448 Waisenhuset. Store Ullevaal - no-nb digifoto 20150911 00019 bldsa PK09119.jpg
Store Ullevål etter at Waisenhuset overtok i 1916.
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
Alt. navn: Ullarhváll, Ullevaal
Utskilt: Gjetemyren
Sted: Ullevål i Oslo
Fylke: Oslo
Kommune: Oslo
Gnr.: 47

Gården er nevnt i middelalderen. Det norrøne navnet var Ullarhváll, sammensatt av gudenavnet Ullr og enten váll, 'avbrent mark' eller hváll fra hór, 'høy'.

I 1550-åra tilhørte hele Ullevål bispestolen. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i Biskop Eysteins jordebok står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.

Borgermester Nils Lauritssøn fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær Nicolaus Paulssøn Orloff kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.

Gjetemyren var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av Nordre gravlund, mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble Gjetemyren skolehager etablert.

Eiere

Denne eierrekka går fram til deling av gården i 1837.

Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til Nils Olafsen Young, og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv i samme år som han døde.

For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene.

Store Ullevål

 
Ulevaal i 1850-årene.
Foto: Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av Bull

Store Ullevål var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens Ullevålsalléen 41. Dette ble kjøpt av Bernt Anker i 1789, og gitt til John Collett som var gift med Ankers pleiedatter Martine Christine Sophie Elieson. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da Waisenhuset tok over.

Lille Ullevål

Lille Ullevål ble fradelt i 1837, og hadde tun i Kirkeveien 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer O.M. Hauge i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset.

Husmannsplasser

 
Ullevålseter var opprinnelig seter for Ullevål, så husmannsplass og nå serveringssted i Nordmarka.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Vi kjenner noen husmannsplasser under Ullevål: Grünen, Kalvehaugen under Ullevål og Ullevålseter. Sistnevnte var seter for Ullevål, som navnet tilsier, men ble etter hvert brukt som husmannsplass med helårsbosetning. Ullevålseter er bevart, og er et populært utfartssted med servering i Nordmarka; siden 1990 har Oslo kommune vært eier.

Litteratur og kilder