Ullevålleiren
Ullevålleiren, (ty.: Lager Ullevål, også omtalt noe upresist som SS-leiren var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under andre verdenskrig.
Leiren hadde 30 brakker og lå i området avgrenset av Konvallveien/Lersolveien/Store ringvei, vis a vis for Ullevaal stadion.
Historie
Utforming
Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager. Mannskapsbrakkene var standardiserte, enetasjes brakker med grunnflate på over 400 kvadratmeter hver.
Den var anlagt i en nord/sør-akse med inngang fra Store ringvei, dagens Ring 3.
Lengst nord i leirområdet, ved Konvallveien, ble det anlagt et stort underjordisk tilfluktsrom dom er det eneste som fortsatt eksisterer fra leiren.
Leiren brukte Bergbanen til biloppstillingsplass for militærbiler og rekvirerte sivile biler som var tilknyttet leiren.
Leiren hadde en radiosambands- og telegrafstasjon med to rundt 27 meter høye antennemaster, og stod i direkte forbindelse med telegrafstasjonen på Victoria terrasse.
Beboere
Leiren huset tysk militært personell fra flere ulike avdelinger, blant andre et SS-regiment og to motorsykkelkompanier, noe som nabolaget oppfattet som truende.
I tillegg ble også enheterfra den halvmilitære bygge- og anleggsorganisasjonen Organisation Todt, med tilhørende en liten gruppe sovjetiske krigsfanger som tilhørte Aussenkommando fra Stalag 303, innkvartert i leiren.
Leiren ble også brukt av det tyske Ordnungspolizei, en politiavdeling som blant annet hadde vakttjenesten ved Oslo havn, ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i fengselet i Åkebergveien 11.
Etter krigen
Leiren ble revet på 1950-tallet til fordel for dagens bebyggelse og dagens veier Rektorhaugen og Nils Bays vei går gjennom dette området.
Det er dag ingen spor etter leiren i terrenget, bortsett fra et stort, underjordisk tilfluktsrom ved Konvallveien, nord i det tidligere leirområdet.