Vaterland børneasyl

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 4. okt. 2019 kl. 20:04 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tomtegata 10, som huset barneasylet fra 1847 og til 1933.
Foto: Oslo Museum (1920).
Vilhelmine Ullmann drev asylet i perioden 1862–1894

Vaterland børneasyl ble opprettet i 1838 i den såkalte Spinnerigården på Vaterlands Torv og var et daghjem/barnehage «Fortrinnsberettigede til Optagelse i Asylet ere Børn fra 2 ½ til 7 Aar, af den fattige dagarbeidende Klasse», og fra 1847 i Tomtegata. Virksomheten lå på Vaterland fram til 1933 da den flyttet til Sandakerbakken og byttet navn til Thor Olsens stiftelse.

Barneasylet på Vaterland var blant de første i byen og dens forsteder.

De såkalte barneasylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til «Renlighed, Lydighed og Orden», og sørge for at de kom seg unna «Gadelivets demoraliserende Indflydelse».

Iflg. statuttene for Vaterland asyl skulle i følge statuttene vankligvis ikke kunne ta inn mer enn 200 barn «... uden for en kortere Tid og en enkelt Gang ved tilfældige Omstændigheder.» Det gjennomsnittelige barn som var tilstede, var i 1845 126 barn, i 1865 106 barn og i 1885 var det nede i 45 barn.

Programmet var normalt at barna ankom rundt kl 0800-0900, eller kanskje også tidligere, og skulle selv ha med brød som de skulle spise mens de var i asylet. Aktivitetene startet gjerne med at bestyrerinnen holdt en liten adakt kl 0900. I asylet skulle barna være «under Tilsyn af dertil Ansatte Damer», og barna skulle engasjeres med «Leg og passende Beskjæftigelse». Rundt kl. 1400, dro noen av barna hjem for å spise middag, men de fleste ble gjerne i asylet og spiste middag der, noe som gjerne var en liten porsjon suppe. Dagen ble avsluttet med en liten andakt.

Ved opprettelsen av Vaterland asyl i 1839 ble det stiftet en såkalt dameforening, og medlemmene hørte til byens bedre stilte befolkning. Medlemmene skulle etter tur føre tilsyn med asylet og ved gaver og tiltrengt utstyr «sørge for Børnenes Gavn».

Vaterlands asyl flyttet fra den såkalte Spinderigaard på Vaterlands Torv i 1847 til den såkalte Tomtegården i Tomtegata 10, som asylet mottok som gave av kjøpmann Thor Olsen (1786–1868) sammen med et legat på kr. 48 000 kroner, som i 1864 ble økt til kr. 60 000. I testamentet fra 1847 fra heter det at hvis det ble foretatt noe som vesentlig forandret statuttenes hensikt og bestemmelse, var både asyllokalet med grunn og tomt og kapitalen forbrutt og skulle komme Thor Olsens arvinger til gode. På sikt kunne det imidlertid hende at både statsomveltninger, oppdragelsesinstitusjoner og kommunale innretninger gjorde asylstiftelsene «mindre gavnlige og hensigtsmæssige». Skulle altså den tiden komme at

... min (Thor Olsens) hertil tilkjendegivne Hensigt ved Fortsættelse af Asylvirksomheden saaledes som her bestemt, utvilsomt og uomtvistelig forfeiles (...),da kan Regjeringen og Kongen eller den høieste exekutive Stats-Myndighed bestemme Forandringer og Forbedringer med Hensyn til Anvendelsen og Virksomheden af min Donation, dog uden at Kapitalværdien formindskes og stedse til størst mulig Nytte og Gavn for Børn af den fattige dagarbeidende Klasse

Ved Thor Olsens død i 1868 kom asylet i besittelse av den kapitalen som kjøpmannen hadde skjenket det, og rentene av kapitalen viste seg å være tilstrekkelige å dekke asylets senere utgifter. I 1919 vedtok formannskapet med sosialdepartementets og stiftsdireksjonens samtykke å selge Tomtegata 10.

I 1925 endret asylene navn til daghjem. I 1933 kjøpte villaen Sandakerbakken i Sandakerveien 63 og endret navn til Thor Olsens Stiftelse. Her fikk 30-40 barn sitt daglige tilhold, og det har vært drevet barnehage i bygningen siden, i dag under navnet Thor Olsens barnehage.

Galleri

Kilder