Vevegrenda: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Røyse i Skreien.jpg|Røyse i grenda [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]], ett av bruka der kvinnene var sysselsatt med gardinveving.|Ukjent}}
{{Thumb|Røyse i Skreien.jpg|Røyse i grenda [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]], ett av bruka der kvinnene var sysselsatt med gardinveving.|Ukjent}}
{{thumb høyre|Totens Varemesse 1932.jpg|Fra Totens Varemesse i 1932, der Landheim Væveri var en av utstillerne. Gardinfabrikker som Landheim konkurrerte ut husflidsvevinga.|[[Akershusmuseet]]}}
{{Thumb|Totens Varemesse 1932.jpg|Fra Totens Varemesse i 1932, der Landheim Væveri var en av utstillerne. Gardinfabrikker som Landheim konkurrerte ut husflidsvevinga.|[[Akershusmuseet]]}}
'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».
'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».


[[Heimeindustri|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius Pettersen]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.
[[Heimeindustri|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius |Gunerius]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''.


Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»
Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»
Linje 10: Linje 10:


== Steder og personer i Vevegrenda ==
== Steder og personer i Vevegrenda ==
*[[Julie Bråten]] (1866-1936), gardkone i Skinnerstuggun.
*[[Julie Bråten]] (1866-1936), gardkone i Skinnerstuggun.
*[[Røyse (Skreien)|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud|Otilie Skullerud]]).
*[[Røyse (Skreien)|Røyse i Skreien]]. [[Johanne Beate Røise]] (1855-1936) dreiv som veverske ifølge folketellingene for 1891 og 1900. I 1910 dreiv tre av damene på Røyse med gardinveving (Klara og Nina Røise, [[Otilie Jensdatter Skullerud|Otilie Skullerud]]).
Linje 16: Linje 15:
*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910|folketellinga for 1910]].  
*[[Johanne Karine Skullerud]] (1862-1939), bosatt i [[Lundgård (Østre Toten gnr 208/5)|Lundgård]], dreiv som småbruker og gardinveverske ifølge [[Folketellinga for 1910|folketellinga for 1910]].  
*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)|Holmstad]].
*[[Sina Johansen Vestli]] (1881-1964) er oppført som veverske i 1914. Hun bodde da sannsynligvis på [[Holmstad (Østre Toten)|Holmstad]].
*[[Anna Borghild Risehagen]] (1891-1859) bosatt i [[Risehagen]] i Lensbygda og drev som husmor, gardskone og veverske. Ble enke tidlig, og satt igjen med 10 barn.
*[[Amalie Berget]] (1896-1976) bosatt i [[Solum]] i Lensbygda drev som veverske etter at hun fikk barn. Dette skal hun ha drevet mye med og det hun vevde kunne måles i kilometer. 


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=05&k%5B%5D=0501&k%5B%5D=0502&k%5B%5D=0511&k%5B%5D=0512&k%5B%5D=0513&k%5B%5D=0514&k%5B%5D=0515&k%5B%5D=0516&k%5B%5D=0517&k%5B%5D=0518&k%5B%5D=0519&k%5B%5D=0520&k%5B%5D=0521&k%5B%5D=0522&k%5B%5D=0523&k%5B%5D=0524&k%5B%5D=0525&k%5B%5D=0526&k%5B%5D=0527&k%5B%5D=0528&k%5B%5D=0529&k%5B%5D=0530&k%5B%5D=0531&k%5B%5D=0532&k%5B%5D=0533&k%5B%5D=0534&k%5B%5D=0535&k%5B%5D=0536&k%5B%5D=0538&k%5B%5D=0540&k%5B%5D=0541&k%5B%5D=0542&k%5B%5D=0543&k%5B%5D=0544&k%5B%5D=0545&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=Gardinv%C3%A6verske%7CGardinv%C3%A6vning&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «gardinvæverske» og «gardinvævning» i folketellinga 1910.]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=05&k%5B%5D=0501&k%5B%5D=0502&k%5B%5D=0511&k%5B%5D=0512&k%5B%5D=0513&k%5B%5D=0514&k%5B%5D=0515&k%5B%5D=0516&k%5B%5D=0517&k%5B%5D=0518&k%5B%5D=0519&k%5B%5D=0520&k%5B%5D=0521&k%5B%5D=0522&k%5B%5D=0523&k%5B%5D=0524&k%5B%5D=0525&k%5B%5D=0526&k%5B%5D=0527&k%5B%5D=0528&k%5B%5D=0529&k%5B%5D=0530&k%5B%5D=0531&k%5B%5D=0532&k%5B%5D=0533&k%5B%5D=0534&k%5B%5D=0535&k%5B%5D=0536&k%5B%5D=0538&k%5B%5D=0540&k%5B%5D=0541&k%5B%5D=0542&k%5B%5D=0543&k%5B%5D=0544&k%5B%5D=0545&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=Gardinv%C3%A6verske%7CGardinv%C3%A6vning&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «gardinvæverske» og «gardinvævning» i folketellinga 1910.]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person_avansert?fra=1900&til=1910&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT&kt%5B%5D=LFOT&kt%5B%5D=KFOT&ka%5B%5D=2&kt%5B%5D=MINI&kt%5B%5D=KLOK&kt%5B%5D=FREG&kt%5B%5D=D%C3%85PB&kt%5B%5D=VAKS&kt%5B%5D=KOMM&kt%5B%5D=FORL&kt%5B%5D=LYSN&kt%5B%5D=DREG&kt%5B%5D=RESK&kt%5B%5D=KLAD&kt%5B%5D=DISS&kt%5B%5D=VIGB&kt%5B%5D=DIVR&kt%5B%5D=NOPR&lt%5B%5D=dp&lt%5B%5D=ub&lt%5B%5D=kf&lt%5B%5D=vi&lt%5B%5D=gr&lt%5B%5D=if&lt%5B%5D=uf&lt%5B%5D=fl&lt%5B%5D=df&lt%5B%5D=tr&lt%5B%5D=ly&lt%5B%5D=va&lt%5B%5D=im&lt%5B%5D=um&lt%5B%5D=in&lt%5B%5D=pa&lt%5B%5D=ko&lt%5B%5D=fd&lt%5B%5D=vd&lt%5B%5D=dd&lt%5B%5D=id&lt%5B%5D=md&lt%5B%5D=ud&lt%5B%5D=bv&lt%5B%5D=fo&lt%5B%5D=sj&lt%5B%5D=kr&lt%5B%5D=dr&lt%5B%5D=jf&lt%5B%5D=al&lt%5B%5D=bl&fornavn=&etternavn=&kjonn=&fodselsaar=&fodselsdato=&fodested=&bosted=%C3%98stre+Toten&jobb=V%C3%A6verske%7CV%C3%A6vning&hendelsesaar=&hendelsesdato=&connection=overid&b1_fornavn=&b1_etternavn=&b1_kjonn=&b1_fodselsaar=&b1_fodselsdato=&b1_fodested=&b1_bosted=&b1_jobb=&b2_fornavn=&b2_etternavn=&b2_kjonn=&b2_fodselsaar=&b2_fodselsdato=&b2_fodested=&b2_bosted=&b2_jobb= Søk på «væverske» og «vævning» i folketellingene 1900 og 1910.]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person_avansert?fra=1900&til=1910&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT&kt%5B%5D=LFOT&kt%5B%5D=KFOT&ka%5B%5D=2&kt%5B%5D=MINI&kt%5B%5D=KLOK&kt%5B%5D=FREG&kt%5B%5D=D%C3%85PB&kt%5B%5D=VAKS&kt%5B%5D=KOMM&kt%5B%5D=FORL&kt%5B%5D=LYSN&kt%5B%5D=DREG&kt%5B%5D=RESK&kt%5B%5D=KLAD&kt%5B%5D=DISS&kt%5B%5D=VIGB&kt%5B%5D=DIVR&kt%5B%5D=NOPR&lt%5B%5D=dp&lt%5B%5D=ub&lt%5B%5D=kf&lt%5B%5D=vi&lt%5B%5D=gr&lt%5B%5D=if&lt%5B%5D=uf&lt%5B%5D=fl&lt%5B%5D=df&lt%5B%5D=tr&lt%5B%5D=ly&lt%5B%5D=va&lt%5B%5D=im&lt%5B%5D=um&lt%5B%5D=in&lt%5B%5D=pa&lt%5B%5D=ko&lt%5B%5D=fd&lt%5B%5D=vd&lt%5B%5D=dd&lt%5B%5D=id&lt%5B%5D=md&lt%5B%5D=ud&lt%5B%5D=bv&lt%5B%5D=fo&lt%5B%5D=sj&lt%5B%5D=kr&lt%5B%5D=dr&lt%5B%5D=jf&lt%5B%5D=al&lt%5B%5D=bl&fornavn=&etternavn=&kjonn=&fodselsaar=&fodselsdato=&fodested=&bosted=%C3%98stre+Toten&jobb=V%C3%A6verske%7CV%C3%A6vning&hendelsesaar=&hendelsesdato=&connection=overid&b1_fornavn=&b1_etternavn=&b1_kjonn=&b1_fodselsaar=&b1_fodselsdato=&b1_fodested=&b1_bosted=&b1_jobb=&b2_fornavn=&b2_etternavn=&b2_kjonn=&b2_fodselsaar=&b2_fodselsdato=&b2_fodested=&b2_bosted=&b2_jobb= Søk på «væverske» og «vævning» i folketellingene 1900 og 1910.]
*{{Totens bygdebok I}}, se s. 342-344.
*{{Totens bygdebok I}}, se s. 342-344.
*''Totens Blad 1966.12.06''. 19661206. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19661206_39_140_1}}.


[[Kategori:Veving]]
[[Kategori:Veving]]
Linje 27: Linje 28:
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]
[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:31

Røyse i grenda Skreien, ett av bruka der kvinnene var sysselsatt med gardinveving.
Foto: Ukjent
Fra Totens Varemesse i 1932, der Landheim Væveri var en av utstillerne. Gardinfabrikker som Landheim konkurrerte ut husflidsvevinga.

VevegrendaToten var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter Kristian Tollersrud. I omtalen av den kvinnelige husfliden på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra Skreia, øvre del av Lensbygda og utover Kolbu en kan kalle 'vevegrenda' på Toten».

Heimeindustrien i Vevegrenda var organisert i et forlagssystem. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i Christiania. Etter hvert ble firmaet Gunerius en av de største kjøperne. Også til markedene, som Grundsetmartn, hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt totenverken.

Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt første verdenskrig. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som H. J. HveemKapp og Joh. NarumLena. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.»

På 1920-tallet ble husflidsvevinga utkonkurrert av gardinfabrikker, blant annet Landheim Væveri, som i 1922 ble etablert på Lena og seinere flytta til Skreia. Noen av veverskene fortsatte allikevel, men la om produksjonen til putetrekk, løpere og liknende. Disse samarbeida tett med Husfliden i Oslo, som skaffa mønster og garn og tok imot produktene. De holdt også kurs.

Steder og personer i Vevegrenda

Kilder og litteratur