Vidars gate (Oslo)

Vidars gate sett fra Ullevålsveien.

Foto: Chris Nyborg (2014).

Vidars gate i Oslo går fra Johannes Bruns gate til Ullevålsveien. Den fikk i 1896 navn etter den norrøne guden Vidar.

I 1985 ble den øvre delen av gata, mot Ullevålsveien, opparbeida som gatetun.

I to av gårdene som ligger i gata, skjedde kjente hendelser under andre verdenskrig. I nr. 4 hadde Max Manus dekkleilighet. Den 16. januar 1941 venta Statspolitiet i leiligheten da han kom hjem. Han hadde sprengstoff i sekken, og eneste mulighet til å slippe unna var å kaste seg ut av vinduet i andre etasje mot bakgården. Han ble skada og kjørt på Ullevål sykehus, og derfra klarte han å rømme to måneder senere. Hendelsen er udødeliggjort i filmen Max Manus (2008). Den andre hendelsen i gata fikk et tragisk utfall. Den 28. april 1943 ble motstandsmannen Arvid Storsveen drept av Gestapo under en razzia i nr. 7.

• Nr. 9–9b: Bygård i fem etasjer, oppført 1929, ark. Wilhelm K. Essendrop og Gerhard Røed Henriksen
• Nr. 10: Bygård fra 1933, arkitekt Gunnar Schultz.

Galleri

• 

  Vidars gate 7, hvor Arvid Storsveen ble drept i 1943.

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Blå plakett, Vidars gate 7 i Oslo.

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Nr. 10 fra 1933, arkitektGunnar Schultz.

  Foto: Jan-Tore Egge (2023).
• 

  Motiv fra Vidars gate, sett fra krysset ved Brageveien.

  Foto: Stig Rune Pedersen

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Manus, Max: Det vil helst gå godt. Utg. Steensballe. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Faktaark fra Kartverket