Villa Grande: Forskjell mellom sideversjoner
(retter utdrag) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude> | Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude> | ||
I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til. | I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til. | ||
Etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]]. | Etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]]. | ||
Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 20:53
Villa Grande, Huk aveny 56, er en eiendom med standsmessig villa med 82 værelser og brutto gulvareal på omkring 3420 kvadratmeter i nordisk romantisk stil på Bygdøy i Oslo. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for Vidkun Quisling under andre verdenskrig, da under navnet Gimle.
Eiendommen var opprinnelig større. Rundt 1860 sto det to villaer der, Grande og Ruytli. Sam Eyde fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med Chr. Morgenstierne og Arne Eide som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i 1918 med Jens Zetlitz Monrad Kielland som arkitekt etter at skipsreder Henrik Østervold hadde fått fradelt Grande-eiendommen i 1917. I 1921 sto huset ferdig, og Aker kommune kjøpte det året eiendommen sammen med Huk. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på Bygdøy kongsgårds grunn. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen kjøpte eiendommen i 1926, men ga den allerede i 1928 til staten. Planen var da å innrede bygningen for Meteorologisk institutt, men man ble aldri ferdig med ombyggingen.
I 1941 ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene Wilhelm K. Essendrop og Leif Egeberg, begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med Maria Quisling fram til 1945. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i norrøn mytologi. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor Gjestene, Quislings personlige livvakt, holdt til.
Etter frigjøringa ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra 1946 til 1948. I 1948 tok Ullevål sykehus over, og brukte den fram til 1961 som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i 1963, og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i 1964, og sto helt ferdig i 1970.
I 1998 ble undervisningsinstitusjonen flytta, og bygningene ble stående ledig. Eiendommen ble lagt ut for salg, og ble samtidig erklært verneverdig av Riksantikvaren. Det kom så et forslag om å legge Holocaust-senteret (HL-senteret) til Villa Grande. Dette ble formelt foreslått året etter i St.prp. nr. 1 tillegg nr. 4 (2000–2001), og Stortinget ga sin tilslutning. I 2005 hadde Statsbygg fullført rehabilitering av bygningene, og HL-senteret kunne flytte inn.
Riksantikvaren vedtok fredning i januar 2005. Fredningen gjelder både bygningsmassen og deler av interiøret, spesielt det som er bevart fra tiden som førerbolig som Quislings kontor i andre etasje og hirdsalen i underetasjen.
Galleri
Allé opp til Villa Grande fra Huk aveny.Foto: Stig Rune Pedersen
Del av Quislings bunker ved Villa Grande.Foto: Stig Rune Pedersen
Bevart nazi-symbol i kjelleren ved Villa Grande.Foto: Stig Rune Pedersen
Hage- og parkanlegget ved Villa Grande.Foto: Stig Rune Pedersen
Tårn, Villa Grande.Foto: Stig Rune Pedersen
Inngangsparti.Foto: Stig Rune Pedersen
Litteratur
- Riksantikvarens fredningsvedtak (lenke til Word-dokument på siden)
- HL-senterets hjemmeside
- Villa Grande på Statsbyggs hjemmeside.
Eksterne lenker
- Villa Grande på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.89905° N 10.678472° Ø