Yngvar Kjelstrup (1887–1986): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Om mangeårig havnerådmann i Oslo, Yngvar Kjelstrup)
 
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(20 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Yngvar Kjelstrup foto.jpg|Yngvar Kjelstrup fotografert ca. 1930.|Ukjent/Oslo Museum. }}
<onlyinclude>{{Thumb| Yngvar Kjelstrup foto.jpg|Yngvar Kjelstrup fotografert ca. 1930.|Ukjent/Oslo Museum.}}
 
'''[[Yngvar Kjelstrup (1887–1986)|Yngvar Kjelstrup]]''' (født 16. mai 1887 i [[Norderhov]] i dagens [[Ringerike kommune]], død 5. juni 1986) var sjøoffiser, senere mangeårig havnerådmann i [[Oslo]]. Som pensjonist var han en periode kaptein for skoleskipet [[SS «Christian Radich»|«Christian Radich»]]. Han deltok også i motstandarbeid under [[andre verdenskrig]].
'''[[Yngvar Kjelstrup (1887-1986)|Yngvar Kjelstrup]]''' (født 16. mai 1887 i [[Norderhov]], død 5. juni 1986) var sjøoffiser, senere mangeårig havnerådmann i Oslo. Som pensjonist var han en periode kaptein for skoleskipet “Christian Radich”. Han deltok også i motstandarbeid under andre verdenkrig.
</onlyinclude>
 
== Familie ==
== Familie ==
Yngvar Kjelstrup var sønn av jernbaneingeniør Bernhard Kjelstrup (f. 1844) og Thora (f. 1848). Han var gift med Solveig, født Hoel (1895-1967),  og var far til blant andre legen [[Yngvar Kjelstrup (1916-1991)|Yngvar Kjelstrup]] (1916-1991).
Yngvar Kjelstrup var sønn av jernbaneingeniør Bernhard Kjelstrup (f. 1844) og Thora (f. 1848). Han var gift med Solveig, født Hoel (1895-1967),  og var far til blant andre legen [[Yngvar Kjelstrup (1916-1991)|Yngvar Kjelstrup]] (1916-1991).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Kjelstrup var ett av 11 søsken, men faren døde tidlig, og som 16-åring dro han til sjøs. Han utdannet seg som marineoffiser ved Sjøkrigsskolen i Horten, og tjenestegjorde et par år på [[«Norge» (panserskip)|panserskipet Norge]].  
<onlyinclude>
Kjelstrup var en av 11 søsken, men faren døde tidlig, og som 16-åring dro han til sjøs. Han utdannet seg som marineoffiser ved [[Sjøkrigsskolen]] i [[Horten]], og tjenestegjorde et par år på [[«Norge» (panserskip)|panserskipet «Norge»]].  


Kjelstrup var deretter ansatt i tollvesenet, før han etter utbruddet av første verdenskrig ble innkalt til nøytralitetstjeneste. Han var først nestkommanderende på mineleggeren “Brage”, deretter sjef på bevoktningsfartøyene “Scott” og “Hobart”. I 1917 ble han nestkommanderende på mineleggeren “Glommen” , senere på “Frøya”, før han ble dimittert i 1918.
Kjelstrup var deretter ansatt i tollvesenet, før han etter utbruddet av [[første verdenskrig]] ble innkalt til nøytralitetstjeneste. Han var først nestkommanderende på mineleggeren «Brage», deretter sjef på bevoktningsfartøyene «Scott» og «Hobart». I 1917 ble han nestkommanderende på mineleggeren «Glommen» , senere på «Frøya», før han ble dimittert i 1918.


I 1919 ble Kjelstrup sekretær i Kristiania havnevesen. Da stillingen som havnerådmann i Kristiania ble opprettet i 1923, fikk han denne. Fra 1935 var han også havnefogd i Oslo.
I 1919 ble Kjelstrup sekretær i Kristiania havnevesen. Da stillingen som havnerådmann i Kristiania ble opprettet i 1923, fikk han denne. Fra 1935 var han også [[havnefogd]] i Oslo.</onlyinclude>


På midten av 1920-tallet var Kjelstrup engasjert av Folkeforbundet for å bygge opp havnen i den litauiske byen Memel (i dag Klaipėda), for å få åpnet transittveien mellom Litauen, Polen og Øst-Prøyssen.
På midten av 1920-tallet var Kjelstrup over en treårsperiode engasjert av [[Folkeforbundet]] for å bygge opp havnen i den litauiske byen Memel (i dag Klaipėda), for å få åpnet transittveien mellom Litauen, Polen og Øst-Prøyssen.


Kjelstrup var formann i Luftfartskommisjonene av 1932 og 1934 som resulterte i etableringen av [[Oslo lufthavn Fornebu]].
Kjelstrup var formann i Luftfartskommisjonene av 1932 og 1934 som resulterte i etableringen av [[Oslo lufthavn Fornebu]].
Mot slutten av sin karriere rasjonaliserte han bort sin egen havnerådmannstilling i Oslo havnevesen, og den ble i 1954 erstattet med en havnesjefstilling og en havnekapteinstilling.  
Mot slutten av sin karriere rasjonaliserte han bort sin egen havnerådmannstilling i Oslo havnevesen, og den ble i 1954 erstattet med en havnesjefstilling og en havnekapteinstilling.  


Som pensjonist gikk Kjelstrup tilbake til aktiv sjøkarriere som sjef for skoleskipet “Christian Radich”. Det var han som var skipssjef under toktet som resulterte i filmen “Windjammer” (1958).  
Som pensjonist gikk Kjelstrup tilbake til aktiv sjøkarriere som sjef for skoleskipet «Christian Radich». Det var han som var skipssjef under toktet som resulterte i filmen ''Windjammer'' (1958).  


Under krigen var Kjelstrup, fra sin sentrale posisjon ved Oslo havn, aktiv i motstandsarbeid, blant annet gjennom [[XU]].  
Under krigen var Kjelstrup, fra sin sentrale posisjon ved Oslo havn, aktiv i motstandsarbeid, blant annet gjennom [[XU]].  


Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Yngvar Kjelstrup oppført som skolelev, sammen med moren Thora, som da var enke, og åtte søsken, på adressen [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] 89. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som Marineløitnant p.t. toldassistent på adressen [[Krumgata (Oslo)|Krumgata]] 1. I adresseboka for Oslo for 1927 er Kjelstrup oppført som rådmann på adressen [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 67. I adresseboka for 1936 er han oppført som havnefogd med privatadresse [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] 29, hvor han bodde livet ut.
== Bosteder ==
 
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Yngvar Kjelstrup oppført som skolelev, sammen med moren Thora, som da var enke, og åtte søsken, på adressen [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] 89. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som ''Marineløitnant p.t. toldassistent'' på adressen [[Krumgata (Oslo)|Krumgata]] 1. I adresseboka for Oslo for 1927 er Kjelstrup oppført som rådmann på adressen [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 67. I adresseboka for 1936 er han oppført som havnefogd med privatadresse [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] 29, hvor han bodde livet ut.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Kjelstrup familiegravminne Oslo.jpg|Yngvar Kjelstrup er gralagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Kjelstrup familiegravminne Oslo.jpg|Yngvar Kjelstrup er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
I et intervju i ''[[Aftenposten]]'' 16. mai 1977, ved hans 90-årsdag, uttalte Kjelstrup blant annet:
 
{{sitat|- Årene i Memel var de mest interessante i mitt liv, de danner likesom et skille: livet før og livet efter dem. Før Memel-tiden ungdomsårene, med utdannelsesstrev, forventninger og vanskeligheter. Efter Memel år i planleggende og byggende arbeide, også interessante og med sine krav til én. Jeg tenker på mine 35 år i Oslo Havnevesens administrasjon, jeg tenker på formannsvervet i de to flyplasskommisjoner, jeg minnes tiden som fører av «Christian Radich» - det skjer så meget i et langt liv.}}
 
I en nekrolog i Aftenposten 11. juni 1986 av Arne Hartmark ble Yngvar Kjelstrup beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog i Aftenposten 11. juni 1986 av Arne Hartmark ble Yngvar Kjelstrup beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Kjelstrup var en av de få personer som nærmest ble legendarisk mens han ennå levde. Det skyldes hans innsats til fordel for havnevirksomheten i Norge og hans innsats for skoleskipsaken. På dette område var han en drivkraft gjennom mange år, og han var bl.a. sjef på “Christian Radich” under det tok tokt for 30 år siden som resulterte i den verdensberømte “Windjammer”-filmen. Få som har sett denne filmen, vil glemme sluttscenen, der Yngvar Kjelstrup, som skipets fører, tar farvel med en sjømannskarriére.}}
{{sitat|Kjelstrup var en av de få personer som nærmest ble legendarisk mens han ennå levde. Det skyldes hans innsats til fordel for havnevirksomheten i Norge og hans innsats for skoleskipsaken. På dette område var han en drivkraft gjennom mange år, og han var bl.a. sjef på «Christian Radich» under det tokt for 30 år siden som resulterte i den verdensberømte ''Windjammer''-filmen. Få som har sett denne filmen, vil glemme sluttscenen, der Yngvar Kjelstrup, som skipets fører, tar farvel med en sjømannskarriére.}}


Kjelstrup mottok St. Hallvardmedaljen i 1958. Han var også ridder av St. Olavs Orden.  
Kjelstrup mottok [[St. Hallvard-medaljen]] i 1958. Han var også ridder av [[St. Olavs Orden]].  


Yngvar Kjelstrup er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen rådmann er benyttet på gravminnet.
Yngvar Kjelstrup er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''rådmann'' er benyttet på gravminnet.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
Linje 40: Linje 47:
*Aftenposten 16. mai 1977, omtale ifm. Kjelstrups 90-årsdag.
*Aftenposten 16. mai 1977, omtale ifm. Kjelstrups 90-årsdag.
*Aftenposten 11. juni 1986, nekrolog av Arne Hartmark.
*Aftenposten 11. juni 1986, nekrolog av Arne Hartmark.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/7f06aa973bf5c5f342e43869cc54b17e?index=1#57 Einar Sæter: XU : i hemmeleg teneste 1940-1945. Samlaget 1995]. Kjelstrups innsats innen motstandsarbeidet er nevnt her.
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026#57 Einar Sæter: XU : i hemmeleg teneste 1940-1945. Samlaget 1995]. Kjelstrups innsats innen motstandsarbeidet er nevnt her.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045226661 Folketellingen for Kristiania 1900].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045226661 Folketellingen for Kristiania 1900].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392127335 Folketellingen 1910 for Kristiania]. Her er fødselsdatoen riktig, men fødselsåret er feilaktig oppgitt til 1888.
*{{folketelling|pf01036392127335|Yngvar Kjelstrup|1910|Kristiania kjøpstad}}. Her er fødselsdatoen riktig, men fødselsåret er feilaktig oppgitt til 1888.
 
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036392127335|Yngvar Kjelstrup}}.
 
{{DEFAULTSORT:Kjelstrup,Yngvar (1887-1986)}}
{{DEFAULTSORT:Kjelstrup,Yngvar (1887-1986)}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Litauen]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:30

Yngvar Kjelstrup fotografert ca. 1930.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Yngvar Kjelstrup (født 16. mai 1887 i Norderhov i dagens Ringerike kommune, død 5. juni 1986) var sjøoffiser, senere mangeårig havnerådmann i Oslo. Som pensjonist var han en periode kaptein for skoleskipet «Christian Radich». Han deltok også i motstandarbeid under andre verdenskrig.

Familie

Yngvar Kjelstrup var sønn av jernbaneingeniør Bernhard Kjelstrup (f. 1844) og Thora (f. 1848). Han var gift med Solveig, født Hoel (1895-1967), og var far til blant andre legen Yngvar Kjelstrup (1916-1991).

Liv og virke

Kjelstrup var en av 11 søsken, men faren døde tidlig, og som 16-åring dro han til sjøs. Han utdannet seg som marineoffiser ved Sjøkrigsskolen i Horten, og tjenestegjorde et par år på panserskipet «Norge».

Kjelstrup var deretter ansatt i tollvesenet, før han etter utbruddet av første verdenskrig ble innkalt til nøytralitetstjeneste. Han var først nestkommanderende på mineleggeren «Brage», deretter sjef på bevoktningsfartøyene «Scott» og «Hobart». I 1917 ble han nestkommanderende på mineleggeren «Glommen» , senere på «Frøya», før han ble dimittert i 1918.

I 1919 ble Kjelstrup sekretær i Kristiania havnevesen. Da stillingen som havnerådmann i Kristiania ble opprettet i 1923, fikk han denne. Fra 1935 var han også havnefogd i Oslo.

På midten av 1920-tallet var Kjelstrup over en treårsperiode engasjert av Folkeforbundet for å bygge opp havnen i den litauiske byen Memel (i dag Klaipėda), for å få åpnet transittveien mellom Litauen, Polen og Øst-Prøyssen.

Kjelstrup var formann i Luftfartskommisjonene av 1932 og 1934 som resulterte i etableringen av Oslo lufthavn Fornebu.

Mot slutten av sin karriere rasjonaliserte han bort sin egen havnerådmannstilling i Oslo havnevesen, og den ble i 1954 erstattet med en havnesjefstilling og en havnekapteinstilling.

Som pensjonist gikk Kjelstrup tilbake til aktiv sjøkarriere som sjef for skoleskipet «Christian Radich». Det var han som var skipssjef under toktet som resulterte i filmen Windjammer (1958).

Under krigen var Kjelstrup, fra sin sentrale posisjon ved Oslo havn, aktiv i motstandsarbeid, blant annet gjennom XU.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Yngvar Kjelstrup oppført som skolelev, sammen med moren Thora, som da var enke, og åtte søsken, på adressen Ullevålsveien 89. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som Marineløitnant p.t. toldassistent på adressen Krumgata 1. I adresseboka for Oslo for 1927 er Kjelstrup oppført som rådmann på adressen Frognerveien 67. I adresseboka for 1936 er han oppført som havnefogd med privatadresse Josefines gate 29, hvor han bodde livet ut.

Ettermæle

Yngvar Kjelstrup er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

I et intervju i Aftenposten 16. mai 1977, ved hans 90-årsdag, uttalte Kjelstrup blant annet:

- Årene i Memel var de mest interessante i mitt liv, de danner likesom et skille: livet før og livet efter dem. Før Memel-tiden ungdomsårene, med utdannelsesstrev, forventninger og vanskeligheter. Efter Memel år i planleggende og byggende arbeide, også interessante og med sine krav til én. Jeg tenker på mine 35 år i Oslo Havnevesens administrasjon, jeg tenker på formannsvervet i de to flyplasskommisjoner, jeg minnes tiden som fører av «Christian Radich» - det skjer så meget i et langt liv.

I en nekrolog i Aftenposten 11. juni 1986 av Arne Hartmark ble Yngvar Kjelstrup beskrevet slik (utdrag):

Kjelstrup var en av de få personer som nærmest ble legendarisk mens han ennå levde. Det skyldes hans innsats til fordel for havnevirksomheten i Norge og hans innsats for skoleskipsaken. På dette område var han en drivkraft gjennom mange år, og han var bl.a. sjef på «Christian Radich» under det tokt for 30 år siden som resulterte i den verdensberømte Windjammer-filmen. Få som har sett denne filmen, vil glemme sluttscenen, der Yngvar Kjelstrup, som skipets fører, tar farvel med en sjømannskarriére.

Kjelstrup mottok St. Hallvard-medaljen i 1958. Han var også ridder av St. Olavs Orden.

Yngvar Kjelstrup er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen rådmann er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Eksterne lenker