Youngstorget: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Torghandel, Youngstorget.jpg|Torghandel i 2009.|Ida Tolgensbakk}}'''[[Youngstorget]]''' ('''Nytorvet''' fra 1852 til 1951) var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble | <onlyinclude>{{thumb|Torghandel, Youngstorget.jpg|Torghandel i 2009.|Ida Tolgensbakk}}'''[[Youngstorget]]''' ('''Nytorvet''' fra 1852 til 1951) var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble «fjælebods-trafikken» (det vil si gjøglerbodene) fra [[Christianiamarkedet]] flyttet hit, og aktiviteten økte. Her var det blant annet store julemarkeder på slutten av 1800-tallet. | ||
I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. | I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Torghandel]] | [[Kategori:Torghandel]] | ||
[[Kategori:Torg og plasser]] | [[Kategori:Torg og plasser]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 24. feb. 2021 kl. 07:33
Youngstorget (Nytorvet fra 1852 til 1951) var lenge et kutorg, men fra 1850-årene ble «fjælebods-trafikken» (det vil si gjøglerbodene) fra Christianiamarkedet flyttet hit, og aktiviteten økte. Her var det blant annet store julemarkeder på slutten av 1800-tallet.
I 1880 ble gasslykten Fiat Lux! oppsatt på Youngstorget.
Torget ble oppkalt i 1951 etter kjøpmann og stortingsmann Jørgen Young (1781-1837), som eide Youngsløkken - et område som opprinnelig besto av Ankerløkken og som etterhvert ble utvidet i flere retninger. Dette ble grunnlaget for det vi i dag kjenner som Youngstorget.
Arbeidernes feststue
På 1900-tallet var torget kanskje aller mest kjent som arbeiderbevegelsens festplass. Her har LO hatt sitt hovedarrangement med taler og tog hver 1. mai i over 100 år, og her har det blitt arrangert, og arrangeres fremdeles, torgmøter og demonstrasjoner. For eksempel ble fakkeltoget etter Benjamin-drapet i 2001 arrangert med utgangspunkt i Youngstorget. Mer enn 40 000 mennesker deltok den gangen.
Folketeaterbygningen på nedsiden av torget ble bygget i 1935 og huset byens opera og ballett fram til den nye operaen sto ferdig i Bjørvika. Bygget huser stadig Arbeiderpartiets hovedkontor. Folkets Hus ligger tett på torget, med adresse Youngs gate 11.
I dag
På 1990-tallet ble torget opprustet, blant annet med en kopi av den gamle fontenen. I forbindelse med opprustningen ble torget stengt for gjennomkjørsel, og gjenåpnet for torghandel.
Galleri
Folkemengde ved Folkets Hus.Foto: Narve Skarpmoen
Torghandel, tatt mellom 1899 og 1930.Foto: Narve Skarpmoen
Opptog på Youngstorget.Foto: Narve Skarpmoen
Skilt på basarveggen.Foto: Stig Rune Pedersen (2005).
Arbeiderstatuen med Folkets Hus i bakgrunnen.Foto: Stig Rune Pedersen (2005).
Kilder
- Holden, Finn 2007: Byløkker i Oslo, Andresen & Butenschøn
- "Youngstorget", i: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket