Åge Alfred Jensen
Åge Alfred Jensen (født 8. august 1909 i Kristiania, død 14. november 1984 i Vestby) var slakter og bonde.
Åge ble født i Gøteborgaten 30 i Kristiania. Foreldrene var Jens Alfred Jensen og Aagot Jensine Jensen, som var søskenbarn. I 1922 kjøpte de gården Nordre Tveter i Vestby. Åge ble konfirmert året etter i Vestby kirke.
I 1932 giftet han seg med Vally Margrete (Theodora Elise) f. Bentzen (1907-1970) fra Trøgstad. Paret fikk ingen barn.
I Jensen-slekta florerte det med slaktere. Både oldefaren, bestefaren (Jens Theodor Jensen), faren og brødrene var slaktere. Og Åge gikk i familiens fotspor. Under krigen, da det var matmangel og rasjonering, var Jensens rause med slekta i byen.
I 1952 kjøpte Åge Jensen gården Berg, som lå litt sør for Pepperstad, ved betongverket i Vestby. Jensen var driftig. Han bygde opp et moderne grisefjøs i betong. I 1958 hadde de over 500 finsk gris og en hest. Senere fikk de en betydelig korn- og potetproduksjon og reduserte antallet griser til omkring 100. Gården hadde også en liten frukthage og to traktorer.
Våningshuset, som hadde blitt bygd på 1920-tallet, ble restaurert i 1952. Jensen rev sveitserhuset på 1960-tallet og bygget et nytt hus, som i dag (2017) er ungdomsinstitusjon. Det hvite grisehuset i betong står.
Truls Erik Dahl forteller:
«Det er på denne tiden jeg treffer Aage, som 10 åring. Noe som tiltrekker meg er alle sekkene på låven med brekksjokolade fra Asola Sjokoladefabrikk i Vestby. En banansjokolade som er brekt smaker jo like godt. Sjokoladen var altså en del av kostholdet til grisene. En dag ligger en selvdød ku med sprikende bein på tunet. Litt etter en 8 meter lang brugde på 5 tonn, verdens nest største fisk/hai. Noen fiskere i Son hadde fått den i garnet. Det luktet ikke godt. Åge hadde en diger «koker», litt brugde, litt ku, litt sjokolade og «mjæl» ble til grisemat. «Grise Jensen» som han ble kalt, fortale meg at griser spiser alt, bortsett fra appelsiner. Naboen sa at Åge var en personlighet, og til meg (9 år) sa Åge engang: «Du kommer til å bli veterinær, minst». Pene ord som huskes. Det må sies at korpulent var han også.
Noen gårdsgutter, som ble utplassert via det offentlige, de tror jeg ikke hadde det så bra. Åge spyttet heller ikke i glasset, ble det sen morgen fikk grisene «mjæl», den lettvinte måten å fore på. Han eksperimenterte også med avspilling av musikk for grisene for å forbedre trivsel og kjøttkvalitet. Han kom frem til at klassisk musikk var best. Ryktene skulle ha det til at Åge var Vestbys største skatteyter. Han hadde i alle fall et nytt flott «dollarglis» med vinger, kunne mye om hest og vanket på Bjerke Travbane. Tremenningen hans, Asbjørn Jensen, skal ha eid Norges mest berømte travhest, Scott Protector. Hesten som har fått egen gravminnelund på Bjerke. Etter at kona Vally Margrete var død var det ikke så greit å være enkemann og Åge. Han rev sveitserhuset på 60 tallet og bygget nytt. Det som i dag (2017) er ungdomsinstitusjon. Det hvite grisehuset i betong står også. I likhet med sine slakter og pølsemaker-brødre på Ås og Ski, døde Åge barnløs.
Kirkevergen gav meg et kart over Vestby kirkegård der graven kunne ligge, men letingen var dessverre forgjeves, etter 20 år blir gravstener som oftest fjernet, dersom man ikke betaler ekstra, kun gravminner av særlig historisk verdi blir bevart. Åge sto det på stenen, hva slags Åge var det?»
Kilder
- Muntlige kilder: Jensenfamilien, Truls Erik Dahl.
- Martinsen, Osvald: Vestby bygdebok : gård og grend gjennom tidene. 1 : Vestby sokn. Utg. Vestby kommune. Vestby. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Åge Alfred Jensen i Historisk befolkningsregister.