Aker politi
Aker politi er en framstilling av politivesenet i Aker herred fra kommunen ble opprettet i 1838, og fram til den ble slått sammen med Oslo kommune i 1948 og politivesenet ble integrert i Oslo politikammer.
Politivesenet i Aker blir i ettertiden omtalt med ulike benevnelser, som Aker politikammer og Aker politikorps, men i samtidig materiale brukes benevnelser som Akers Politi og Aker politi om hele styrken.
Akers kommunale Kalender for Aaret 1903 omtaler ikke politistyrken med noe eget etatsnavn, kun som «Politivæsenet». Her omtales også Akers politimesterembete og at politibetjentene ansettes av politimesteren. Lensmennene ansettes imidlertid av amtmannen, dog etter uttalelse fra foruten politimesteren, også herredsstyret, sorenskriveren og amtkassereren.
Bakgrunn
Både før formannskapslovene som opprettet kommunene i 1838 og i mange år etterpå fantes det ikke noe lovpålagt politivesen i landkommunene, i motsetning til i byene. Polititjenesten ble utført av lensmann og hans betjenter. Aker herred var ved opprettelsen et lensmannsdistrikt og lensmannen i Aker var underlagt fogden i Aker og Folloug (1648), som igjen var underlagt amtmannen i Akershus. Lensmannsstillingen var et kongelig ombud som gikk på omgang blant de gjeveste bøndene i bygda.
Akers utfordringer
Nærheten til den raskt voksende byen gjorde at store deler av kommunen fikk et forstadspreg og det ble en etterspørsel etter et tilstedeværende politi. Allerede i 1849 ble Aker delt i tre lensmannsdistrikter, Østre, Vestre og forstedene rundt Kristiania, kalt Oslo distrikt. Dette siste falt bort allerede ved byutvidelsen i 1859.
I 1903 hadde lensmannen for Vestre Aker, Ole Bøhn kontor i Grændsen 19, mens lensmannen for Østre Aker, August Wetlesen hadde kontor med adressen Torvet 9.
I 1876, to år før nye områder ble innlemmet i byen, ble det fattet vedtak om å opprette seks politidistrikter i disse «nybygger»-områdene. Disse områdene ble i 1878 i hovedsak overført til Kristiania kommune som videreførte planene om politivakter flere av disse stedene.
Det ble imidlertid bevilget midler til større polititilstedeværelse i form av politivakter når det var større publikumsmessige ansamlinger på Bygdøy, langs fjorden ved Nordstrand og ved Vestre Aker kirke, samt ved områder med større industrialisering med tilhørende økning av befolkningen som i Nydalen og på Bryn.
Polititjenesten ble fortsatt dekket av lensmennene og hans betjenter. Disse var såkalte «løse betjenter» som ble tilkalt etter behov og hadde andre jobber som levebrød.
Permanent politi
Denne utviklingen gjorde at i 1889 stilte lensmennene krav om en sterkere og permanent politimessig tilstedeværelse, særlig på de nevnte steder. Dette kravet viste også et behov for heltidsansatte politifolk, både som ansvarlig for den enkelte stasjon og som betjenter.
Dette medførte at fogden bevilget penger til politivakter/faste betjenter eller ekstraordinært politioppsyn disse stedene.
Dette ble starten opprettelsen på en del politistasjoner som også ble videreført etter kommunesammenslåingen i 1948, blant de første var Nordstrand politistasjon (1890–1967) og Vækerø politistasjon (1892–1963). Disse tjenestegjorde også som brannvakter de første årene. Styrkingen av staben gjorde at i 1902 var det 25 faste betjenter fordelt på 10 politistasjoner.
Politistasjoner
| Stasjon | Opprettet | Nedlagt | Overført | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Nordstrand politistasjon | 1890 | 1967 | Manglerud politistasjon | 
|
| Bekkelaget politistasjon | 1890 | 1963 | 
| |
| Vækerø politistasjon | 1892 | 1963 | 
| |
| Bryn politistasjon | 1896 | 1968 | 
| |
| Grorud politistasjon | 1896 | 1970 | Økern politistasjon | 
|
| Nydalen politistasjon | 1897 | 1957 | Ullevål politistasjon | 
|
| Bygdøy politistasjon | 1902 | 1962 | Vækerø politistasjon | 
|
| Frøen politistasjon | 1903 | 1934 | Vinderen politistasjon | 
|
| Sinsen politistasjon | 1911 | 1969 | 
| |
| Ullevål politistasjon | 1917 | 1973 | Majorstuen politistasjon | 
|
| Grefsen politistasjon | 1919 | 1931 | Sinsen politistasjon | |
| Kjelsås politistasjon | 1919 | 1957 | Sinsen politistasjon | 
|
| Tøyen politistasjon | 1923 | 1934 | Sinsen politistasjon | |
| Vinderen politistasjon | 1934 | 1963 | 
|
I Bærum var det en politibetjent i Sandvika fra 1890, og i 1896 en politibetjent på Stabekk. Stabekk politistasjon ble opprettet i 1917 og fram til 1972, Lysaker politistasjon i 1928 til 1951 og Høvik politistasjon i 1924 til 1933. Disse stasjonene var enmannsbetjente og ekspedisjon av publikum skjedde i betjentens privatleilighet. Tjenestetiden var 24 timer i døgnet. Ved årsskiftet 1934/35 flyttet politiet inn i det tidligere kommunelokalet i Sandvika, og lensmannen i Bærum ble fritatt for polititjeneste.
Politimestre
Etter at det i 1894 ble besluttet å oppheve fogderiene, ble oppgavene overført blant annet til skattefogder (senere kemner, i dag skattekontor) og politimestere.
For Akers vedkommende ble dette gjennomført i 1898, da kommunens første politimester tiltrådte. Dette var Emil Jørgensen som symptomatisk nok kom fra embetet som konstituert fogd for Jæderen og Dalernes fogderi og hadde avviklet dette.
Politimesteren i Aker hadde også ansvaret for Asker og Bærum politidistrikt som underliggende distrikt. Fram til 1902 hadde politimesteren også ansvaret for Follo, og dekket slik det samme området som fogden hadde hatt og som han erstattet. Politimesteren hadde kontorer med adresse Torvet 10.
| Navn | Leveår | Tiltrådte | Gikk av | Annet | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Emil Jørgensen | 1847–1928 | 1898 | 1907 | Sorenskriver i Larvik til 1920. | 
|
| Johannes Ditlef Fürst | 1855–1926 | 1907 | 1925 | 
| |
| Johan Søhr | 1867–1949 | 1925 | 1937 | 
| |
| Bernhard Askvig | 1885–1954 | 1937 | 1945 | Slo embetet sammen med Oslo politikammer under krigen. Dømt for landsvik |
|
| Kristian Welhaven | 1883–1975 | 1945 | Gjeninnsatt som Oslos politimester, embetene slått formelt sammen i 1949. |
| |
23. september 1941 ble den Nasjonal Samling-tilknyttede politimesteren Bernhard Askvig i Aker også politimester i Oslo da politimester Kristian Welhaven ble avsatt. De to politidistriktene ble da slått sammen og dette vedvarte under hele okkupasjonen, først under betegnelsen Oslo og Aker politimesterembete, senere Oslo politipresidium.
Opphør
Etter krigen ble politimester Kristian Welhaven gjeninnsatt i embetet som politimester i Oslo, og fylte dermed også denne funksjonen for Aker da embetet ble ikke splittet opp igjen etter krigen.
Da Oslo og Aker ved lov 11. juli 1947 ble slått sammen, besto formelt sett Aker politimesterembete med Asker og Bærum som underliggende distrikt. Ved kgl.res. 12. mai 1949 ble Aker politimesterembete nedlagt og med virkning fra 1. juli 1949 ble det opprettet et nytt politimesterembete for Asker og Bærum politidistrikt.
Kilder og litteratur
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 3, ss. 246-263, Aker kommune, Oslo 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Oslo politidistrikt historie
- Akers kommunale Kalender for Aaret 1903, Oslo kommune