Alf Gamslett (1916–1975)
Alf Halvdan Gamslett (født 19. juni 1916, død 28. september 1975) var fiskerbonde i Lyngen.
Han var også aktiv med å bygge opp Ullsfjord bygdemuseum på hjemgården Gamslett på Svensby og folkemusikksamlinga på Tromsø Museum. Han ble omtalt som amatørarkeolog og amatørkonservator, og fant en rekke oldsaker i sitt hjemområde. Museet han bygde opp er nå en del av Nord-Troms Museum, og kalles Gamslett fiskarbondegård. I 1942 meldte han samlinga inn i Norske Museers Landsforbund under navnet Svensby bygdemuseum.[1] Han var også amatørfotograf, og hans bildesamling befinner seg i Tromsø Museum, nyere kulturhistorisk avdeling.
Gamslett-saken
Etter hans død i 1975 ble det en arvestrid omkring gjenstandene på museet han hadde bygd opp. Tromsø Museum så seg nødt til å rykke inn annonse i Nordlys for å få tak i personer som hadde solgt gjenstander under forutsetning av at de skulle tilhøre et bygdemuseum på Ullsfjord, slik at de kunne beholde mest mulig av samlinga intakt.[2] i tida som fulgte var det flere som var opprørt over at det lå an til at arvinger ville selge gjenstander, i stedet for at de ble bevart på museet. Det viste seg også at flere av gjenstander var gaver til museet, og dermed ikke nødvendigvis Gamsletts og arvingenes eiendom.[3] Flere ga tydelig uttrykk for at de ville kreve gavene tilbakelevert dersom de forsvant fra museet.[4] Det var Alf Gamsletts bror Elberg Ivar Johannessen som kontakta Tromsø Museum og satte i gang saken, etter at lensmannen i Lyngen, H. Halden, hadde brutt plomberinga av huset og henta ut gjenstander som skulle selges.[5] Tromsø namsrett kom til at samlinga i første omgang skulle oppbevares sikkert på Tromsø Museum, inntil eierskapet ble klart. Lyngen kommune gikk inn i forhandlinger om å kjøpe samlinga for å løse floka.[6] Saken skulle opp for Tromsø byrett i 1980, med Lyngen kommune og Tromsø Museum på den ene sida, og arvingen Torgunn Gamslett og Arctic Antique på den andre. Det ble beslutta at regjeringsadvokaten skulle møte for Tromsø Museum, hvilket understreker de viktige prinsipielle sidene ved saken.[7] Saken endte med forlik, der Troms fylkeskommune gikk inn med midler for å kjøpe ut arvingen.[8]
Referanser
- ↑ «Gamslett-saken vil komme til å gå helt til Høyesterett» i Nordlys 1979-01-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Annonse i Nordlys 1978-11-04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Ville aldri gitt gaver til økonomisk spekulasjon» i Nordlys 1978-11-07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «–Vi vil kreve gavene tilbake» i Nordlys 1978-11-08. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Lyngen-lensmannen bør ikke vise seg på Svensby» i Nordlys 1978-11-13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Kommunalt kjøp aktuelt, men uenighet om prisen» i Nordlys 1979-05-08. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Er ei viktig prinsipp-sak» i Nordlys 1979-10-30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Gjenkjøp av privat museumssamling» i Nordlys 1980-10-25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Alf Gamslett på Digitalt museum.
- Alf Gamslett på KulturNav
- Bratrein, Håvard Dahl 25.11.1981
- Larsen, Emil: Lyngen bygdebok. 1 : Lyngen prestegjelds historie. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Nytt fra Ullsfjord» i Tromsø 1955-06-23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Fra samekultur til skillingsviser i Gamslett-museet» i Nye Troms 1974-09-03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Minneord» i Nordlys 1975-10-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Alf Gamslett i Historisk befolkningsregister.
|
Alf Gamslett (1916–1975) er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
|
