Amund Andersen Haugseth

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Amund Andersen Haugseth (født ca 1791, død 1881) var gardbruker, sersjant og ordfører i Enebakk.

Virke

Haugseth kom fra Øststun Hogset i Blaker, og var nest eldste sønn av Anders Olsen og Anne Kolbjørnsdatter. Han ser ut til å ha kommet fra gode kår: mora ble liknet for 40 spesidaler i sølvskatt i 1816, noe som var blant de høyeste verdiene i Blaker.

I 1817 flyttet han fra Blaker til Enebakk for å gifte seg med atten år gamle Håkina Johannesdatter Tobøl, og de ble viet 15. november det året.[1] Foreldrene hennes var fra garden Mysen, men eide også garden Østre Tobøl, som Amund kjøpte av svigerfaren i 1818.[2]

I 1826 kjøpte han så Nedre Jevik (gnr 64), og flyttet dit. I 1847 kjøpte han dessuten halvdelen av skogen til garden Melgard (gnr 6), og han eide denne til han solgte den videre i 1857.[3] I Enebakk var han mye med i styre og stell, og han var ordfører i kommunen i 1840 og 1850.

Familie

Haugseth fikk elleve barn:[4]

  1. Anne Maria, født 1818.
  2. Andreas Jacob, født 1820.
  3. Ole, 1822-1842.
  4. Karen Sophie, født 1824.
  5. Christian, født 1827.
  6. Maren, født 1830.
  7. Jakobine, født 1833.
  8. Johanne, 1836-1839.
  9. Anne Marie, født/død 1839.
  10. Johan Anton, født 1840, gift 1868 med Berthe Gurine Jensdatter fra Buer.
  11. Anne Marie, født 1843, gift med Johan Jacobsen fra Nygard under Eikeberg, som drev garden etter svigerfaren.

Ifølge bygdebokforfatter Birger Kirkeby passet Haugseth godt på de mange døtrene sine, iblant med dramatisk resultat:

Sersjant Amund Haugseth hadde mange døtre. Det fortelles at han jagde alle frierne ut for et berg. Da friere kom til den yngste, var sersjanten blitt så gammel at han ikke klarte å fly etter dem. Hun var derfor den eneste av døtrene som ble gift.

Det fortelles at engang hadde to gutter fra Hammeren rodd over til Jeviklandet. De kom inn til jentene, for Haugseth var borte. Så kom frieren til den yngste dattera, og guttene som var inne trodde det var Haugseth’n som kom hjem. De la på dør og fôr nedover jordet mot Øyeren. Den ene raste utfor et stup og ned i steinura og slo seg i hjel. Siden har det fjellet hett Torerfællet.[5]

Fotnoter

  1. Se kirkebøkene lenket nedenfor, samt Kirkeby 1984, side 576. Kirkeboka for Aurskog prestegjeld oppgir navnet hennes som «Chrestine JohannesD», mens den for Enebakk oppgir «Haagine». Skrivemåten Håkina stammer fra Kirkeby.
  2. Kirkeby 1984, side 60.
  3. Kirkeby 1981, side 161.
  4. Kirkeby 1991, side 129.
  5. Kirkeby 1991, side 129.

Litteratur

Lenker