Hogset (Blaker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hogset
Alt. navn: Haugsetrar, Hoffsætther, Hawgsetter, Hegsett, Hogsett
Først nevnt: 1364
Sted: Blaker
Fylke: Akershus
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 300

Hogset (gnr. 300) er en matrikkelgard i Blaker i Lillestrøm kommune. Navnet kommer av Haugsetrar, «bostedene ved haugen».

Området grenser til Ånnerud i sør, Armoen i øst, og Fjuk og Kjølstad i nord. I vest danner Korsåa og Steinsrudåa i grove trekk grensa mot Mo, store Jødal og lille Jødal. I tillegg ligger det en liten teig av Hogset mellom Ånnerud og Armoen, med 14 eiendommer, mange av disse hører til det vesle boligfeltet Sandbakken.

Eiendomshistorie

Allerede på 1600-tallet ser garden ut til å ha vært delt i to bruk, Østre og Vestre Hogset. Det er uvisst om den har vært bruksdelt tidligere, men eiendomsmessig var den delt mellom Korskirka og bondeeiere allerede i senmiddelalderen.[1] Østre Hogset hadde løpenummer 100, og fikk senere bruksnummer 1, mens Vestre Hogset hadde løpenummer 101, og fikk bruksnummer 2. Garden bestod av bare to eiendommer fram til 1906, da begge gardene begynte å skille ut eiendommer, og fram til 1913 var hele 24 bruksnummer fraskilt. I 1950 hadde dette økt til hele 78 bruksnummer, mange på tettstedet Hogsetfeltet (også kjent som Hogsetgrenda), som har vokst ut av gardens grunn.

Husmannsplasser

Eyvind Lillevold nevner en del husmannsplasser under Østre Hogset i bind 2 av Aurskog og Blaker. En plass kalt «Sindsrud» finnes i spredte kilder fra 1600-tallet, og i 1701 nevnes plassene Smestad og Bråten. I 1706 er disse blitt erstattet av Busedal (nevnt fram til 1742), Bjerknes (nevnt fram til 1743) og Ødegarden. Lillevold mener sistnevnte kan være en fortsettelse av Bråten, kanskje også av Sindsrud.[2]

En plass som fikk lengre fartstid var Husmo, som er nevnt første gang i 1734. Lillevold mener sjølve navnet peker på at plassen ble tatt opp på et sted der det var bygd før, og at den derfor kan ha vært en fortsettelse av en tidligere plass.[3] Etter at den første husmannen på Husmo døde i 1743 ble plassen delt i to, mellom østre og vestre Hogset, og denne delinga ser ut til å ha holdt seg helt fram til de to delene ble matrikulert som henholdsvis bnr 9 og 26 tidlig på 1900-tallet.

Bjørnstad er kjent fra og med 1796.[4] Vestre Hogset ser ut til å ha hatt på langt nær så mange plasser som østre, men én plass kjennes fra 1801, nemlig Holtedal. Det er sannsynligvis den som senere på 1800-tallet er nevnt som Holter, og den ble borte før 1865.[5]

En plass som Lillevold utelot i Aurskog og Blaker er Solberg, som har en noe sporadisk historie på 1800- og tidlig 1900-tall: Den er nevnt i én dåp i 1880, og så i folketellinga 1910. Den er ikke nevnt i 1900, og det er uvisst hvilken av Hogsetgardene den lå under.

Delinger

Østre Hogset (bnr 1)

Navn Bnr. Fraskilt? Merknader Bilde?
Østre Hogset 1
Bjørnstad 3 1906 Husmannsplass under Hogset, senere skilt ut. Den er nevnt i folketellinga 1900.
Bjørnstad nordre 4 1906 Nevnt i folketellinga 1910.
Ødegården 5 1906 Husmannsplass under Hogset, senere skilt ut.
Vesthagan 6 1907 Hogsetfeltet utgår fra denne eiendommen. Blaker kommune kjøpte eiendommen i 1948, og samme år ble bnr 45-58 skilt ut, i tillegg til bnr 59, som ligger sør for Hogsetfeltet.
Bjørnstadholtet 7 1907
Teigen og Sameiåsen 8 1907
Husmo 9 1909 Husmannsplass under Hogset, senere skilt ut. Den er nevnt i folketellingene 1900 og 1910.
Gran 27 1923

Vestre Hogset (bnr 2)

Navn Bnr. Fraskilt? Merknader Bilde?
Vestre Hogset 2
Hogsethagen 10 1913
Busedal 11 1913
Bjørkenæs 12 1913
Tangestykket 13 1913
Nyhusholtet 14 1913
Husmoåsen 15 1913
Teigen 16 1913
Sandbakstykket 17 1913
Sameiåsen 18 1913
Holter 19 1913
Lillo 20 1913
Nyjordet 21 1913
Ødegården søndre 22 1913
Teigstykket 23 1913
Nyland 24 1913
Nordli 25 1913
Husmo 26 1913
Berg søndre 29
Berg nordre 30

Fotnoter

  1. Lillevold 1963, side 156.
  2. Lillevold 1963, side 162-163.
  3. Lillevold 1963, side 163.
  4. Lillevold 1963, side 165.
  5. Lillevold 1963, side 171.

Kilder

Eksterne lenker