Amund Rydland (1888–1967)
Amund Olson Rydland (født 25. november 1888 i Alversund i dagens Lindås kommune, død 16. februar 1967) var skuespiller og teatersjef, tilknyttet Det Norske Teatret fra starten i 1912. Han var teatersjef der 1916-1922, siden var han ved andre teatre, før han vendte tilbake til Det Norske Teatret mot slutten av karrieren. Da han gikk av i 1960, var det som den siste av de faste skuespillerne som hadde vært med siden teateret ble etablert.
Familie
Amund Rydland var sønn av gårdbruker og ordfører Ola Nilsson Rydland (1850-1938) og Brita Knutsdotter Skår (1853-1917). Han ble gift i 1919 med skuespiller Helga Balle Lund (1896-1979), ekteskapet oppløst, deretter i 1930 med skuespiller Elly Ekensteen (1904-1980).
Liv og virke
Rydland vokste opp i Alversund nord for Bergen. Han utdannet seg til underoffiser, men interessen gikk i retning av en skuespillerkarriere. Etter elevtid hos teaterpedagogen Thora Lundh Hirsch i Kristiania ble han i 1912 del av teaterensemblet ved det som skulle bli Det Norske Teatret, og han var året etter med på teatrets åpning.
I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske Teatret etter Edvard Drabløs, som hadde hatt stillingen en kortere periode etter Rasmus Rasmussen. Rydland innehadde denne sjefstillingen til 1922, dels i samarbeid med Anton Heiberg og Sigurd Eldegard, samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet Aasmund i Uår av Olaf Benneche (1916) og Paulus Hove i Garborgs Læraren (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.
Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater (Røde Mølle) og Søilesalen. Han var også innom Theatre Moderne, Oslo Teater og Det Nye Teater.
I 1925 var han medregissør på stumfilmen Himmeluret sammen med Leif Sinding som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av Gabriel Scott. Han spilte også i Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter fra 1926, basert på Vilhelm Krags skuespill Baldevins bryllup fra 1910.
I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for Komediateatret, et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede Ole Bull-teateret. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.
I 1938 kom Rydland tilbake til Det Norske teatret, først som gjest, men fra 1946 som fast ansatt skuespiller. Han holdt til her til han gikk av i 1960, og var da den siste av de faste skuespillerne som hadde vært med siden teateret startet 1913. Han spilte også forestillinger her etter at han gikk av. Ved teaterets 50-årsjubileum i 1963 medvirket han både i Medmenneske av Olav Duun og i Korset av Sigrid Undset, og i 1965 spilte han pensjonisten i Eit Draumspel av August Strindberg.
Amund Rydland spilte også i flere filmer, etter debuten i tittelrollen i Gustav Adolf Olsens Kaksen paa Øverland (1920). Hans siste filmrolle var som kaptein Haldorsen i Ivo Caprinos Ugler i mosen i 1959.
Bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Amund Rydland bosatt sammen med foreldrene og sju søsken på gården Rydland i Alversund kommune. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som Militær skoleelev med Artillerikassernen som bosted. I adresseboka for Kristiania for 1914 er Rydland oppført som skuespiller på adressen Bogstadveien 66. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1918, da med tittelen teatersjef. I adresseboka for Oslo for 1945 er Rydland oppført som skuespiller med bostedsadresse Damstredet 4. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1965/66.
Ettermæle
I en omtale av Amund Rydland i Aftenposten 23. november 1963 i forbindelse med hans 75-årsdag, ble hans tid ved Det Norske Teatret beskrevet slik av Odd-Stein Anderssen (utdrag):
| Amund Rydland var en av de store ildsjelene i teatrets første og vanskeligste år, stadig å se på scenen i folkekomedier og mer ærgjerrige stykker, men også aktiv bak kulissene. ... I slutten av tredveårene vendte han tilbake til sitt gamle teater, og fra 1946 til han passerte aldersgrensen i 1960, styrket han ensemblets slagkraft med sin enkle og klare, sterkt personlige scenekunst. ... Hans personlighet - i stemme og spilleform - gjør seg nok gjeldende i alle roller slik at man aldri er i tvil om hvem man har for seg på scenen, men likevel observerer man alltid kunstnerens vilje til variasjon og fornyelse. | ||
Amund Rydland er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1914
- Adressebok for Kristiania 1918
- Adressebok for Oslo 1945
- Adressebok for Oslo 1965/66
- Aftenposten 23. november 1963: omtale av Amund Rydland ved hans 75-årsdag av Odd-Stein Anderssen.
- Aftenposten 17. februar 1967: nekrolog over Amund Rydland av signaturen OSA (Odd-Stein Anderssen).
- Kari Gaarder Losnedahl om Amund Rydland i Norsk biografisk leksikon
- Det Norske teatret : femti år 1913-1963. Oslo : Samlaget, 1963
- Folketellingen for Alversund 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910