Andreas Munch
Andreas Munch (født 19. oktober 1811 i Christiania, død 27. juni 1884 i Danmark) var skribent og forfatter. Han var i 1850-årene kjent som en av Norges betydeligste diktere, men ble etter hvert stilt i skyggen av Ibsen–Bjørnson-generasjonen.
Familie
Andreas Munch var sønn av residerende kapellan, senere biskop Johan Storm Munch (1778–1832) og Else Petronelle Hofgaard (1790–1879). Han var først gift med Charlotte Amalie Juul (1824–1850), deretter, etter at hun døde, med Anna Marie Amalie Raben fra Danmark (1832–1905). Andreas Munch var fetter av historikeren Peter Andreas Munch (1810-63), som var onkel til maleren Edvard Munch. Han var fetter av skolemannen Jonathan Aars (1837-1908).
Liv og virke
Andreas Munch var født i Christiania, men tilbrakte sine første år i Sande i Vestfold. Deretter fulgte noen år i Christiania, inntil faren i 1823 ble utnevnt til biskop i Kristiansand. Han tok examen artium 1830, og studerte først teologi, deretter jus, men avbrøt studiene. 1832–45 var han kopist i Finansdepartementet, og 1841–46 redaktør av «intelligenspartiets» organ Den Constitutionelle, noe som kastet ham stillingen i Finansdepartementet da han skrev ting som ikke ble likt.
Munch debuterte i 1836 med diktsamlingen Ephemerer, og utgav det historiske dramaet Kong Sverres Ungdom året etter. 1846–48 var han på en dannelsesreise til Frankrike, Italia, Sveits og Tyskland sammen med sin kone og to sønner. Reisen førte til diktsamlingene Digte, gamle og nye, Billeder fra Nord og Syd og Nye Digte.
I 1858 fikk han statens reisestipend, 1860 ble han hedret med den første diktergasjen i Norge, og i 1866 fikk han professortittel uten forelesningsplikt. Etter at han giftet seg i 1865 med danske Amalie Raben, bodde Munch mesteparten av resten av sitt liv i Danmark, hvor han også døde.
I 1875 ble han tildelt Kong Oscar IIs belønningsmedalje.
Munch skrev teksten til Halfdan Kjerulfs musikkstykke Brudeferden i Hardanger fra 1848. Til samme tema lagde Tidemand og Gudes sitt bilde med samme navn, i 1849. Motivet, sammen med nevnte korsang, var en del av kulturelle festkvelder på Christiania Theater i 1849. De fire, Kjerulf, Munch, Tidemand og Gude, er hedret med hver sin byste på Halfdan Kjerulfs plass i Oslo.
Ettermæle
Aftenposten refererte i sin utgave 8. juli 1884 fra den danske dikteren Nicolai Bøghs minneord over Munch (utdrag):
| Enhver, der kom i personlig berøring med Munch, maatte dog mærke hans norske afstamning. Gemyttet strømmede en ikke strax i møde i hans væsen, han var snarere kold, afvisende og fornem; hvad man almindelig kalder høflig var han slet ikke. Mange mente at han var arrogant, de fleste, at han ikke havde megen selskabelig form. Det var umuligt ved en flygtig omgang at faa et korrekt indtryk af ham. Han hørte til dem, som man lidt efter lidt faar kjærere og kjærere, og som man saa tilsidst holder inderlig af, fordi man har erfaret, at her banker et hjerte med ægte lødighed. | ||
Andreas Munch er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 8. juli 1884.
- Om Andreas Munch hos Norsk biografisk leksikon.
- Andreas Munch i Historisk befolkningsregister.
Eksterne lenker
Galleri
Motiv fra Andreas Munchs gate i Holmestrand, som Munch skrev bysangen til.Foto: Stig Rune Pedersen
