Apostelkirken (Bergen)
Apostelkirken sto på Holmen i Bergen, på stedet Bergenhus festning står i dag. Det ble bygd tre kirker på stedet, først ei stavkirke, så ei steinkirke og til sist nok ei steinkirke. Ingenting er synlig der i dag, men det er mulig å se stein fra den tredje Apostelkirken – en del stein derfra ble nemlig gjenbrukt under bygging av Eske Billes herregård Månstorp i Skåne i Sverige.
Den første kirken
Stavkirken ble oppført omkring 1110, under kong Øystein Magnusson som regjerte fra 1103 til 1123. Han flytta kongssetet ned til Vågen, og fikk også oppført en stor hall i tømmer der.
Den andre kirken
En steinkirke ble oppført på samme sted, og denne ble innviet av kardinal Vilhelm av Sabina den 2. juli 1247, mens han var i Norge i anledning kroningen av Håkon IV Håkonsson. Den sto omtrent der det i dag er en stallbygning på festningen. Gerhard Fischer utførte undersøkelser der, og fant ut at vestsida var omkring 12 meter bred.
Apostelkirken skal ha vært den eneste kirken som overlevde bybrannen i 1248, altså bare et år etter at kirken sto klar.
Den tredje kirken
Steinkirken fra 1247 fikk ikke noe langt liv, for allerede i 1275 lot Magnus Lagabøte reise en ny kirke der. Foranledningen var at han hadde fått et dyrebart relikvie av kong Filip II av Frankrike i 1274, angivelig torner fra Kristi tornekrone. Selve tornekronen ble angivelig oppbevart i Sainte-Chapelle i Paris, og den nye Apostelkirken etterlignet derfor denne. Da relikviene først kom til Bergen ble de oppbevart hos fransiskanerne i det som nå er Bergen domkirke.
Kirken ble ikke ferdig i Magnus' levetid, og det var hans sønner Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson som fullførte den. Biskop Jørund av Nidaros viglset den i 1302, og relikviene ble flyttet dit da. Først ti år etter det igjen var kirken helt ferdig. Den ble omtalt som det prektigste gotiske byggverket i byen.
I 1308 ble det bestemt at Apostelkirken skulle være det fremste av de fjorten kongelige kapellene som sto rundt om i landet, og kanniken var Apostelkirken skulle være Norges rikes kansler. Denne ordningen varte bare til 1314, da kongen flytta kanslerembetet til Oslo, og Mariakirken der ble det viktigste kapellet.
Kirken ble skadet under bybrannen i 1413, og igjen i bybrannen i 1476. Trolig ble den også skadet under vitaliebrødrenes angrep på Bergen i 1429. Den var derfor et stykke unna fordumns prakt da Frederik I i 1529 påla høvedsmann Eske Bille å rive kirken, og å sende steinen til Gottorp slott som var under oppføring i Slesvig. Det sier noe om verdien av god byggestein, når det var verdt det å frakte den så langt. Den nådde aldri Gottorp, og ble i stedet brukt av Eske Bille i Skåne. Noe materiale skal ha blitt gjenbrukt lokalt. Muligens kommer noe av klebersteinen i dørkarmer og vindusrammer i Rosenkrantztårnet fra kirken.