Arildsløkken
Arildsløkken er i dag et strøk på Ila i Trondheim. Det har navn etter en landstedsgård som hadde sitt tun i området mellom dagens gater Ilevollen, Osloveien og Arilds gate.
Eiere
Eiendommen het opprinnelig Adriansløkken etter den første eieren Adrian Rotgertssøn (Falkener), nevnt som borgermester i Trondheim mellom 1547 og 1594.
Senere tilhørte eiendommen borgermester Jon Robertsen og hans enke solgte den i 1668 til sin svoger, viselagmann Christoffer Caspersen Schøller. Gården het da Aritzløkken.
Fra rundt 1750 var gården eid av Hans Ulrich Mølmann som bygde ut gården til et storslått landsted. Hans datter Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820) var gift med generalløytnant Carl von Schmettow, og disse arvet eiendommen. Da Schmettow døde i 1821 overtok krigsråd Andreas Swane Dick (1787–1849) eiendommen.
I 1851 ble eiendommen solgt til et konsortsium som anla et brenneri på Arildsløkken. Byens første profesjonelle fotograf Johan Henrik Rostad leide lokaler her i fra 1855 til 1858 da han flyttet til Prinsens gate 3.
Anlegget
Gårdsanlegget var et sammenbygget anlegg i U-form og tre fløyer med hovedbygningen mot nord. Denne hadde i det nordvestlige hjørnet en paviljong med mansardtak. Mellom uthusene i øst og hovedbygningen lå det en fløy med valmtak. Ppavlijjongen ble ombygget i årene 1860/1890 slik at hovedbygningen fikk et mer helhetlig preg, og forbindelsen til uthusfløyen i sørøst ble revet.
I sør, utenfor selve anlegget, lå en steinlåve i to etasjer med en enetasjes fløy som gikk parallelt med anleggets sørvestre fløy. Sør for anlegget lå det også to stabbur/boder.
Opphør
Den siste eieren, ingeniør Tobias Brodtkorb (1873–1939) utparsellerte eiendommen for bolibygging og gårdstunet ble revet rundt 1900.
Erosjonssikring av Nidelva ved Arildsløkken
Ved Arildsløkken er det idag flere pålerekker i elvekanten. Disse ble anlagt for å beskytte byens bygninger og eiendommer mot erosjoner, og for å hindre at Nidelva tok seg et annet løp ut i Trondheimsfjorden.
Disse skal blitt anlagt etter en større flom i 1730 og reparert og forsterket etter flere flommer på 1830-tallet. Anlegget fungerer fortsatt som erosjonssikring og er inkludert i prosjektet Kulturminner i vassdrag fra 2010.
Kilder
- Bratberg, Terje T.V.. Trondheim byleksikon, ss. 60-61. Utg. Kunnskapsforl.. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.