Arne Arnesen (1880–1943)
.jpg)
Arne Arnesen (født i Vestre Toten 10.oktober 1880, død i Oslo 2.september 1943) var bibliotekar og sjef for Deichmanske bibliotek i Oslo. Han var også med på å starte Statens bibliotekskole. Hans fulle navn var Arne Gude Smith Arnesen.
Opphav
Arne Arnesen var sønn av Kristian Arnt Arnesen (1846-1896) og Ingeborg Simonie født Fliflet (1849-1899). Faren var sokneprest i Vestre Toten, og døde mens han var i stillingen.
Liv og virke
Oppvekst og utdannelse
Som 11-åring i 1891 bodde Arne Arnesen sammen med resten av prestefamilien på prestegarden i Vestre Toten. Hans to eldre brødre var allerede registrert som elever ved Lillehammer skole.
Arne avla eksamen artium i 1900 etter å ha gått på Lillehammer skole.
I 1901 begynte han på universitetsstudier i filologi. Han avla avsluttende eksamen i latin og gresk på Universitetet i Oslo høsten 1904.
Ekteskap og barn
I august 1913 inngikk Arnesen forlovelse med Ingeborg Münster (1881-1954).[1] De giftet seg i Bærum 6.april 1914. Ekteparet fikk disse fire barna:
- Kristian Arnt Arnesen (1915–2005) overrettssaktører
- Johan Martin Münster Arnesen (1917–1998) kontorsjef
- Nils Fliflet Arnesen (1920–2002) maskiningeniør NTH
- Jørgen Andreas Münster Arnesen (1923–1992) jurist
Bibliotekaren
Allerede i studietiden ble Arnesen knyttet til Deichmanske bibliotek. Som utdannet filolog ble han ansatt som leder av bibliotekets katalogavdeling fra 1905.
I november 1914 ble han sjef på Deichmanske bibliotek.
Arnesen skrev faglitteratur som «Bøkernes opstilling og nummerering» (1914), «Katalogisering» (1916), «Bibliotekbygninger» (1919), og disse ble til langvarig nytte innen biblioteksektoren. Han var også medredaktør for populærvitenskapelige skriftserier.
Han sørget for tilbud til både store og små på biblioteket: «Den populære og energiske chef ved det Deichmannske bibliotek, bibliotekar Arne Arnesen satte for et par aar siden igang eventyrtimer for barn ved flere av bibliotekets avdelinger»[2]
En milepel var Deichmanske biblioteks nye bygning i 1933: «Etter årelangt slit med forkastede planer, motgang og forsinkelser fikk han omsider den glede å se ett av sine største livsverk, planleggingen og reisingen av den nye bibliotekbygningen på Hammersborg, brakt til fullendelse.»[3]
På utenlandsreiser studerte Arnesen bibliotekvesen i Tyskland, Østerrike, England og USA. Han hadde også et godt samarbeid med nordiske kolleger.
Tilknytning til fødestedet
«Han var sterkt knyttet til sitt fødested Vestre Toten» ifølge biografisk leksikon. Han festet en tomt under prestegarden der, og fikk bygget seg en fritidsbolig. Denne ga han navnet Helsebot, og det vitner om helseproblemer som astmasykdom påførte han. Avisene brakte meldinger som denne: «Chefbibliotekar Arne Arnesen har for tiden tjenestefrihet av hensyn til en kur han underkaster seg.»[4]
På Toten Historielags arrangement Stenbergfesten 1938 var Arne Arnesen hovedtaler.[5] Hans manuskript «De gode tradisjoner» ble etterpå trykt over to nummer i en gjøvikavis den 17.[6] og 18.august 1938.[7] Han bisto bygdebokkomiteen da det først utgitte bind av Totens bygdebok kom i 1937.[8]
Ettermæle
Bransjetidsskriftet Bok og bibliotek brakte denne nekrologen kort etter hans død:
- «Sjefsbibliotekar Arne Arnesens bortgang er et stort tap for norsk bibliotekvirksomhet. Han var en fremragende bibliotekmann, kjent og skattet langt ut over landets grenser. Med sine store kunskapet om bøker og bibliotekvesen, med sin interesse for og innsikt i dette fag var han for Norge en veldig eksponent så vel innad som utad på dette området, og det kan med rette sies at han var en av Nordens fremste bibliotekarer.»[9]
Referanser
- ↑ Lillehammer Tilskuer 11.august 1913 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Christianssands Tidende 14.oktober 1918 side 5. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Deichmanbladet, det Deichmanske bibliotekets husorgan, sitert i Nationen 2.oktober 1943 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Buskerud Dagblad 7.juli 1931 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Totens Blad 5.juli 1938 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestopland 17.august 1938 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestopland 18.august 1938 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Totens Blad 12.september 1936 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Bok og bibliotek. 1943 side 47-48. Digital versjon på Nettbiblioteket
Litteratur og kilder
- Aviser og tidsskrift som henvist til referansene
- Studentene fra 1900 side 12-13. Utg. Grøndahl & Søn 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norsk biografisk leksikon Bind 1 side 130. Utg. Kunnskapsforlaget 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket